Se redigerte opptak fra de enkelte foredragsholderne på Riksmålsforbundets seminar Språket i bøkene våre.
Er’e så farlig ‘a? Ja! mener Trond Vernegg, som på seminaret om forlagsspråket 29. april også feiret sin 25-årsdag som formann i Riksmålsforbundet.
Finn-Erik Vinje, språkprofessor og formann i Riksmålsforbundets litteraturprisjury: – «Godt språk» er et altfor flytende begrep. Tenk heller på hva som er hensiktsmessig, funksjonelt og uttrykksfullt språk, sier Vinje, som manet forlagsbransjen til respekt for språkets konvensjonelle adferdsregler.
Forlegger Bjørn Smith-Simonsen mener at hele utgiftsbildet i norsk forlagsliv handler om nettopp språkbearbeidelse. – Bransjen frykter amerikansk kulturimperialisme i nye former. Store aktører som Amazon og Google truer norske forlags økonomi og dermed også norsk språkkultur.
Oversetter og stipendiat Kristina Solum har forsket på de «usynlige» redaksjonelle stemmene i oversettelser. I sitt foredrag forklarer hun hvordan en oversettelse blir til gjennom et samarbeid mellom oversetter, språkvasker, korrekturleser og redaktør.
Forfatter, journalist og globetrotter Ragnar Kvam jr. forteller om sin lange språklige reise fra å være samnorsktilhenger til å finne sin naturlige skriftnorm, riksmålet.
– Bøkene er siste skanse for godt norsk. Språket i norske bøker har aldri vært bedre enn i dag, mener forlagsredaktør, forfatter og oversetter Cecilie Winger, som påpeker at språket i norske bøker i dag er langt mer profesjonelt gjennomarbeidet enn i tidligere tider.
Litteraturprofessor Karin Gundersen forteller om sine erfaringer med å oversette Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». – Det vanskeligste er å finne de rette ordene for sansning og erindringer rundt sansning, sier Gundersen, som vil holde i hevd gamle, vakre ord – sødmefylt, for eksempel.
-Hvem var Garp? Spørsmål fra salen.