Trond Vernegg
– Det er vel slutt på at Riksmålsforbundet har opne møte for å rakke ned på nynorsken, men om så var, ville det vera helt i orden”, sier Nynorsk Kultursentrums direktør Ottar Grepstad i intervjuet med tittelen ”Målstrevaren” i lørdagens Klassekampen.
Jeg leste med interesse intervjuet med Ottar Grepstad i lørdagens Klassekampen. Grepstad nedlegger en stor og prisverdig innsats for sin målform, nynorsk. Han har også en viktig funksjon som styreleder i Norsk Språkråd, et statlig organ som forvalter så vel bokmål som nynorsk, og som burde forvalte sine oppgaver med saklighet og på nøytralt grunnlag.
Jeg vet ikke hva Grepstad sikter når han snakker om ”opne møte for å rakke ned på nynorsken”. Vi skriver året 2013. Riksmålsforbundet har fulgt Øverlandlinjen med erkjennelsen av at vi har to målformer her i landet siden slutten av 1940-tallet. Riksmålsforbundet har programfestet at vi erkjenner at det er to målformer i Norge. Begge målformer – riksmål-/bokmål og nynorsk– er viktige deler av norsk kultur og kulturarv og norsk samfunnsliv. Jeg har vært med i Riksmålsforbundet siden slutten av 1970-tallet og vært formann siden 1990, i 22 år. Jeg har ikke hørt om slike møter for å rakke ned på nynorsken, ikke et eneste ett, hverken åpent eller lukket. Jeg kan heller ikke huske at vi fra Riksmålsforbundet har rakket ned på nynorsk.
Vi sover, snorker og bråvåkner, ifølge Ottar Grepstad. Ifølge andre i debatten raser, sutrer og furter vi. Vi er mot nynorsk, er sidrumpa og umulige å samarbeide med. Det er alltid interessant å bli fortalt av andre hva man mener, og alle de negative karakteristikkene tåler vi.
Alt dette er vi blitt beæret med fordi vi mener at riksmål/bokmål er gitt for liten plass i Språkåret 2013, at det burde vært en bedre balanse mellom målformene i året.. Det skal ifølge prosjektmakerne være et raust år med stort mangfold. Det blir hverken raust eller mangfoldig når man ikke sterkere har trukket inn den målformen 90 prosent av befolkningen bruker. Det blir kjipt. Og man skaper ikke mangfold i et språkår eller noe annet prosjekt ved å involvere stort sett meningsfeller for å legge premissene. Mangfold skaper man ved også å trekke med dem som ikke mener det samme som en selv. Da viser man også toleranse og raushet for de forskjellige syn. Og det er ikke det samme å kunne melde på arrangementer som å være med å legge premisser og program.
Men det viktige i dette er ikke om Riksmålsforbundet er invitert. Det viktige er at et språkår i premisser, program, deltagelse og ressursbruk bør favne alt norsk språk på en raus, inkluderende og balansert måte, og ikke først og fremst en av målformene. Det er denne skjevheten i Språkåret 2013 vi ønsker å påpeke, ikke om Grepstad har funnet Riksmålsforbundet god nok til å bli invitert med.
Det tjener norsk språk at språksyn og oppfatninger om språkpolitikk er forskjellige. Men det tjener hverken språkdebatten eller norsk språk å slenge ut negative karakteristikker og tillegge dem som har et annet syn enn det de selv har. Og det tjener ingen å forfalske fakta. Det er beklagelig at styrelederen i Norsk Språkråd kaster seg på denne debattformen.
Av Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet
Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 16.01.13.