I «Sofa til salgs hos dame som er myk å ligge på» har Per Egil Hegge samlet det beste og det verste fra språkspalten han bestyrte i 14 år.
Språklig moro: Per Egil Hegge og Helene Uri, som har overtatt etter Hegge som språkspaltist i Aftenposten. (Foto: Stig Michaelsen)
Per Egil Hegge – hørt om ham? Han er ikke så stor av vekst, men han ruver i språklandskapet og er for øvrig et veritabelt kondisjonsfenomen. Tenk, han holdt liv i Aftenpostens språkspalte i fjorten år. Hver eneste dag!
Nå har han samlet noe av stoffet i bokform. I en strid strøm kom det språkråd og refleksjoner som han spredte med løs hånd over leserkretsen – fonetiske, leksikalske, ortografiske, morfologiske, syntaktiske og semantiske overveielser. Intet emne var for lite, intet for stort til at han kunne legge det under lupen.
Det er meldt glatt vær.» – Nyhetsoppleser i NRK. Eksempel fra boken.
Iblant drog han i gang kampanjer, og helst mot språklig unatur og jål. Den utidige frasen «i forhold til» eller «forholde seg til» mislikte han sterkt, og han drog dermed til felts mot den helg og søkn. Da lot han sitt ironiske batteri spille og sitt nådeløse blikk dvele ved uttrykkstypen. For anledningen laget han et nyord og kalte foreteelsen for «forholdisme». Bli ikke smittet av forholdisme, lød appellen fra hans skrivebord.
Det tilbys også gratis utlån av solkrem.» Takk som byr, men det er mange fordeler med å betale regningene sine og å slippe å stå i kø for å levere tilbake brukt solkrem. – Fra boken
En annen frase han i språkspalteårene hadde et godt, dvs. ondt, øye til, er «jeg tenker at » i betydningen ‘mene, tro’. Dommen var skånselsløs: Frasen er i Per Egil Hegges terminologi «krøkkete». Verre kan det ikke bli.
Sitter vi så her med et motstykke til Jeremiae Begrædelser? Nei. Per Egil Hegge liker nok å svinge rødblyanten, men han interesserer seg også for forbilledlig språk. Som mange andre vil han fremme «godt språk», og det er vel og vakkert. Per Egil Hegge skriver jo selv en spenstig, mønstergyldig prosa – ingen kan komme og påstå annet. Men hverken Per Egil Hegge eller andre i bransjen kan levere noen tilfredsstillende begrepsbestemmelse. Hva i huleste er «godt (bedre) språk» ?
Alliansen er et nytt parti og vi har bare nådd toppen av isfjellet vi kan nå.» Eksempel fra boken.
Leseren får ingen definisjon, og Per Egil Hegge og hans kolleger i bransjen står like håndfalne. For min del vet jeg ingen annen råd enn å gå til tekstene og studere eksemplene, sitatene og tekstprøvene. Så får man prøve å lære av dem som kan, og for øvrig sammenlikne observasjonene med egne stilistiske og syntaktiske erfaringer.
I tunge stunder heller jeg til den oppfatning at det bare er ørlite av språklig praksis som egentlig kan læres (f.eks. elementær tegnsetting!). Resten beror på naturgaver. Man er stor eller liten etter himmelens beslutning.
Det ligger noen paradoksale spenningsfelt i posttradisjonelle diskurser om subjektet i en senmoderne og avansert nyliberalistisk kontekst.» – Eksempel på akademisk «ordgjørme»
Per Egil Hegge er en målbevisst type, men han er også humoristisk, gruv ikke for det. Det spørs om han ikke kan kåres til norsk presses fremste ironiker. Pass deg for å komme i klørne på ham!
Jeg – Finn-Erik Vinje – trodde lenge at jeg selv hadde nordisk språkspalteredaktørrekord, ettersom jeg år ut og år inn brukte mye av min tid på å skrive ukentlige og månedlige spalter med språkråd i blader og aviser. Men nei, rekorden er smadret og for lengst overtatt av Per Egil Hegge, han leverte jo i fjorten år en spalte hver bidige dag! Og han er ikke bare en bitende ironiker, han er også en vittig mann: «Sofa til salgs hos dame som er myk å ligge på» (2018) er en morsom bok å bla i – bare prøv!
Utdrag fra boken:
Om «oggianere»: En observant leser, en språkinteressert kar fra Hamar-traktene, foreslår å starte en konkurrerende gruppe i forhold til forholdistene; Oggianerbevegelsen. Han definerer en oggianer som en person, ofte litt selvhøytidelig, som ikke nøyer seg med å si og når han eller hun burde si å, men overdoserer og klemmer til med ogggg eller o-o-o-o-gg.
Standardeksemplet bidro Statoils direktør Helge Lund med i begynnelsen av århundret, da han i et slags tiltredelsesintervju i NRK uttalte, med full sprut på g-ene: «Jeg gleder meg til o-o-o-o-gg ta fatt». Lunds glede – og hans månedsinntekt på vel en million kroner – kommer i verdi ikke engang i nærheten av den ustyrlige fryd det gir å ta fatt i slik språklig ubehjelpelighet på et så høyt gasjert nivå. For sin banebrytende innsats bør Lund utnevnes til æresmedlem allerede ved stiftelsen.
Om frasen «på en måte». Hegge forteller om et innslag i NRK Verdibørsen: Intervjuobjektet, en forfatter som er trygt plassert i en aktverdig akademisk posisjon, klokket inn 79 treff da jeg spilte av opptaket. Han bidro med «på sett og vis» minst to ganger, og det uforlignelig presise «en slags sånn derre» gledet han sine lyttere og den stakkars programlederen med et par-tre ganger. […] «På en måte» ble strødd ut over det kuperte språklige landskapet i en rekke sammenhenger (et noe overdrevent uttrykk her), som i «jeg tenker på en måte at» osv., «jeg oppdaget på en måte at» osv., «det høres på en måte utmerket ut at» osv., «på en måte det litt paradoksale at» osv., «man begynner å lure på en måte at» osv.
Det brukes jo oftest som en talemåte for å vinne tid. Den omtalte varianten egnet seg dårlig til det, fordi det konsekvent ble uttalt pnmte. Det gir anslagsvis 0,2 ekstrasekunder.
Per Egil Hegge:
«Sofa til salgs hos dame som er myk å ligge på»
Kagge 2018