Hvor mange biler i en kø må til før man kan snakke om «utrolig» mange biler? Aftenpostens kulturmedarbeider har tatt for seg overforbruket av visse ord.
Eksempel på utrolig mange biler i morgenrushet.
Denne kommentaren fører garantert til mange engasjerte reaksjoner. Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset [Aftenposten] skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris. Les mer: Ord som irriterer. Vi regner oss alle som sakkyndige i dette landet. Vi er storforbrukere av språk. Ordene bombarderer, borer seg inn i hodet. Enten fordi de irriterer, eller fordi de treffer så presist, så vakkert og formfullendt.
Det meste er utrolig fascinerende
For egen del våkner jeg av en stemme i radioen som enten snakker et stramt, nøkternt nyhetsspråk (kjennes helt greit på denne tiden av døgnet), eller jeg bråvåkner av en duggfrisk, sjenerende glad morgenstemme som skvaldrer i vei om hvor utrolig fin denne dagen tegner til å bli.
Hvor utrolig mange biler som befinner seg på veien i rushtrafikken, hvor utrolig hyggelig det er å snakke med meteorologen som varsler regnbyger og et utrolig lett skydekke. Hvor utrolig rart det er å tenke på at det snart bare er en måned igjen til jul. Eller hvor utrolig leit det er med alle forsinkelsene på Østfoldbanen denne morgenen.Det meste som skjer i hverdagen vår er i det hele tatt blitt utrolig fascinerende, utrolig leit eller utrolig rørende.
Jeg har for sikkerhets skyld bladd meg frem til ordet i Per-Erik Kirkebys nyankomne Den store norske synonymordboka. På side 795 forklares adjektivet som ..noe som er vanskelig å tro på, eventyrlig, forbløffende eller mirakuløst.
Ja vel, så har jeg fått bekreftet det jeg gjennom lang tid har hatt en sterk følelse av; også vi som lever av å formidle ord, har ettertrykkelig devaluert enda ett.
Skiftenøkkelen i verktøykassen
Utrolig har lidd samme falmende skjebne som det høyreiste, stolte adjektivet fantastisk. Jeg tillot meg å påpeke det i sommer, da NRKs entusiastiske programledere ombord på «Sommerbåten» karakteriserte praktisk talt hvert minste tilløp til adferd utover det høyst dagligdagse som, nettopp, fantastisk.Ordet er blitt den anvendelige skiftenøkkelen i den verbale verktøykassen. Skiftenøkkelen er lettvint å bruke i mangel av spesialverktøy, i mangel av noe mindre glitrende, men mer presist beskrivende for situasjonen.
Et eksempel til: «På en måte». Jeg lyttet til en av våre anerkjente akademikere som i et foredrag benyttet den fullstendig intetsigende formuleringen 112 ganger i løpet av et kvarters foredrag. Det ble så påfallende språklig monotont at jeg satt der mer opptatt av å telle enn å lytte til det ellers interessante budskapet.Vi sliter med våre språklige skavanker. Ord og uttrykk som sniker seg inn i språket som ugress. Som irriterer og sperrer for effektiv kommunikasjon. Det er blitt sykt mange av dem for mitt vedkommende, for ikke å si sinnssykt mange.Er det så nøye, da? Tja, siden så mange av oss tydeligvis irriterer seg over formuleringer på evig tomgang, kan det kanskje være en god tanke å prøve å utfordre den språklige kreativiteten.
Vi har alle vårt.
Kjør på, jeg vet det sitter mange der ute med rødpennen klar når denne teksten leses.
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren og sto første gang på trykk i Aftenposten 17. november 2015. Foto: Fotolia