• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Aktuelt / Sommerens spreke sitater

Sommerens spreke sitater

19/07/2022 AV Sverre Martin Gunnerud

Ny runde med ferske sitater om norsk språk utvalgt av tidsskriftet Ordets redaktør.

Rett fra leveren

– Den freidigaste påstanden som dukkar opp undervegs, er kan henda at riksmålet er for pent og slik sett «eit språk for folk som ikkje klør seg i ræva».
Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblads anmeldelse av boken «Gamle menn i syningom»

– Personer som «slenger med leppa» kan vi ikke bare støte fra oss, de krydrer hverdagen og det må vi tåle.
Steinar O. Olsen i Adresseavisen

– Når det tas til  orde for et «klarere språk», lurer jeg på om ikke et friskere språk ville gitt enda bedre samfunnsøkonomiske gevinster.
Tor Hjulstad Tvedt i Klassekampen

 

Alexia Bohwim, frimodig forfatter fra Frogner. (Foto: Kagge forlag/Per Heimly)

 

– Hva tenker de som kommer fra vestkanten om de som sier pule med myk l?
– Jeg spyr. Akkurat som menn som sier «hi-hi». Eller sier «nuss». Og – bare så det er sagt – jeg ligger ikke med menn som bruker smileys og emojis.
Alexia Bohwim, forfatter med bopel på Frogner i Oslo, til Dagsavisen

– Fisker ba kollega holde kjeft og kalte ham «forbainna hælvettes sleipe hæstkuk» – nå er saken anmeldt.        Nyhetsmelding på nettstedet iFinnmark

– Alle banner. Også de som sier at de ikke banner.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkprofessor, til A-magasinet

La meg gjøre det klinkende klart

– Jeg har en veldig høy terskel for å ha en lav terskel for å gi barna mindre undervisning.
Freddy Andre Øvstegård, stortingsrepresentant for SV, i NRKs Politisk kvarter

Ordene som forsvinner

– Eg trefte bønder som jamleg tek imot skuleborn på garden sin. Dei fortalde at borna no let seg forundre over «kor stor tomt de har». Ord som jorde, eng, bø eller mark er ikkje i ordforrådet – langt mindre skilnadene på dei.
Siri Helle, journalist, i ukeavisen Dag og Tid

– På mesaninen i første etasje i Deichmanske bibliotek i Bjørvika sitter papiravisleserne i høye, beige-brune ørelappstoler. Der har de satt dem. På mesaninen, for ikke alle vet hva en mesanin er, men papiravisleserne vet det. Snart havner nok det ordet også på historiens skraphaug sammen med lorgnett, pilleeske, snurrebart og andre snurrepiperier.
Hærverk, spaltist i Klassekampen

Willoch i et nøtteskall

– Knapt noe ord brukte Kåre Willoch så ofte i både privat og offentlig sammenheng som «elskverdig». Med den største selvfølgelighet kunne han snakke om «min elskverdige motstander» eller takke for «elskverdig omtale». Kanskje fordi dette lett arkaiske begrepet var så nært knyttet til den han ville være. Og den han var.
Harald Stanghelle, forfatter og redaktør, i Aftenposten

Rettskrivningens mangfold

– På bokmål har vi ordet «rekkefølge». På nynorsk har vi ti variantar av ordet: Rekkefølge, rekkefølgje, rekkefylgje, rekkjefølgje, rekkefylgje, rekkjefølge, rekkjefylgd, rekkefylgd, rekkjefølgd og rekkefølgd. Marita Liabø, skribent, i ukeavisen Dag og Tid

Tanker om språk

– Språket er vår viktigste fellesmarkør, det binder oss sammen til et samfunn. Felles språk er kultur, tradisjon. Og avgjørende for identiteten vår. Nationen på lederplass

– Jeg tror neppe Gud er så opptatt av språk.
Kommentar i Rørosavisen Fjell-Ljom

– Sådan er det med ord, de både udpeger, skaber og pynter virkeligheden.
David Jacobsen Turner, journalist, i danske Weekendavisen

Forgubbet tale

Tidene skifter og ordbruken dermed.

– Nå ville jeg aldri sagt «hottentott». Det eneste man forteller hvis man bruker et sånt ord i dag, er at man er en 64 år gammel hvit, utrangert gubbe. Og det er jeg jo ikke.
Hans Geelmuyden, nestor i kommunikasjonsbransjen, til Dagens Næringsliv

Akademisk stammespråk

– Onde tunger hevder at sosiologer sier ting alle vet i et språk ingen
forstår.
Gudmund Hernes, professor og forfatter, i boken «Maktutreder og maktutøver»

Politisk moteord

– Hvis jeg hadde fått en krone hver gang noen sier «helhetlig» i dagens spørretime, ville jeg vært milliardær nå.
Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen, på twitter

Intet nytt under solen

Vetle Lid Larssen. (Foto: Siv-Elin Nærø)

– Jeg tror ikke folk i fortiden gikk rundt og var stive i fjeset og snakket i bundet versemål. De var som oss.
Vetle Lid Larssen, forfatter og Gullpenn, til tidsskriftet St. Olav

Slitet bak en lettlest tekst

– Jeg synes det blir mer og mer påfallende hvor lang tid det tar å skrive enkelt.
Sturle Scholz Nærø, journalist og Gullpenn-vinner, til Aftenposten

De språkfeil-irriterte har ordet

– Er du blant dei som ropar høgt til fjernsynet når reporteren seier «de» i staden for «dem»? Set du kaffen i halsen når «i forhold til» blir brukt i lokalavisa? Må du pirke litt på særskrivingsfeila til kollegaen din sjølv i uformelle e-postar? Du er neppe åleine.
Sigrid Sørumsgård Botheim, skribent, i tidsskriftet Språknytt

Kristin Fridtun og Aslak Sira Myhre (Foto: Lene Sørøy Neverdal, Gorm K. Gaare)

– Det skjer noko i hjernen når ein ser ein skrivefeil.
Kristin Fridtun, forfatter av bl.a. «Kunsten å irritera seg over skrivefeil», i intervju med tidsskriftet Språknytt

– For meg er et manglende punktum et halvåpent kjøkkenskap, jeg må bare lukke det igjen.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Vårt Land

Når man har jobbet en stund som korrekturleser og språkvasker, har man lett for å bli en pirk.
Bjørn Ivar Fyksen, bokanmelder, i Klassekampen

– Jeg er blant dem som irriterer seg over at de sier sjøkken og sjøttkake på radioen.
Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar, til tidsskriftet Språknytt

Kalligrafens yndling

– Hva som er min favorittbokstav? Jeg tror det må bli minuskel-a, den er fin.
Jørgen Brynhildsvoll, designer, til Dagens Næringsliv

Språklig kolonisering

– Hva heter «joint specialization» på norsk?  Eller «bounded rationality»?
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i Aftenposten

Skrukkefylla

– Fiskevatnet med namnet Skrukkefylla kan sjå morosamt ut, men har ei heilt logisk forklaring. Ei skrukke var ei slags bereveske eller ein slags sekk som ein brukte til å ha fisk i. Skrukkefylla må ha vore eit godt fiskevatn der ein fekk fylt opp skrukka si.
Gøril Grov Sørdal, forfatter, til Nationen

Språk og oppvekst

– Jeg vokste opp i et hjem med velfylt bibliotek, så jeg leste Kielland og Ibsen tidlig. Og Johan Falkberget. Jeg er glad jeg fikk dette inn tidlig.
Philipp Engedal, adm. direktør, til Dagens Næringsliv

– Barn som vokser opp med flere enn ett språk, får en større evne til å se språket fra utsiden, de forstår tidlig at noe kan uttrykkes på flere måter, de forstår bedre hva språk er, og at språk er forskjellige.
Merete Anderssen, språkviter, til avisen iTromsø

– Jeg har noen enkle mål eller regler for guttenes oppdragelse. De bør ha én kjæreste om gangen. Lære seg å spille to instrumenter, kunne tre forskjellige danser. Og fire språk.
Cecilie Hellestveit, professor, til Dagens Næringsliv

Hampehuer

– På nordvestlandet ble hamp også lenge brukt til å binde fiskegarn. De som jobbet med dette pleide visstnok å varme seg ved å brenne hamperester og frø på kalde vinterdager. Det fortelles at de skal ha blitt rusa på denne røyken, og lokalt ble de derfor kalt hampehuer eller hampehauer som betydde tosk (fra torsk!). Et godt og selvforklarende uttrykk som kanskje burde tas i bruk igjen?
Henning Røed, sakprosaforfatter, i Klassekampen

Motivator i særklasse

– Kongen er relativt uttrykksløs, og stemmen er flat som en planke når han snakker, men ordene har innhold som treffer mennesker slik at han hever dem.
Christian Borch, tidligere programleder og forfatter av bøker bl.a. om kong Harald, til ukebladet Hjemmet

Ordenes makt

– Byråkratiet er bygd på et maktspråk.
Even Teistung, bokanmelder, i Klassekampen

– Innfløkt språk utgjør en fare for innbyggernes rettssikkerhet.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i Dagens Næringsliv

Slik ble Schjell til Triztan

– Først het han Kjell Erik Larsen, så Vindtorn, men lei av å bli kalt Schjell i utlandet, tok han fornavnet etter en ståbar i syden og blei Triztan Vindtorn.
Anne Lindberg, litteraturprofessor, i Klassekampen

Disse sitatene er også publisert i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr. 2, 2022.

 

 

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Sitater, språk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT