• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Skriftlig sidemål: Hellig ku for fall?

Skriftlig sidemål: Hellig ku for fall?

31/03/2015 AV Stig Michaelsen

I en spørreundersøkelse mener nesten halvparten av norsklektorene at sidemålsundervisningen kan reduseres, og Norsk Lektorlag etterlyser debatt. Undersøkelsen underbygger nettopp Riksmålsforbundets kritikk mot dagens sidemålsordning.

Vi har hatt skriftlig sidemålsundervisning i over 100 år uten at man har klart å heve nivået på bokmålselevenes sidemålsprestasjoner. Når skal det da skje?

Vi har hatt skriftlig sidemålsundervisning i over 100 år uten at man har klart å heve nivået på bokmålselevenes sidemålsprestasjoner. Når skal det da skje? (Foto: Fotolia.com)

Alle har en mening om hvordan skolen kan bli bedre, men alle er ikke like flinke til å lytte til dem som vet best hvor skoen trykker, nemlig lærerne. Det burde vi gjøre, ikke minst når det gjelder norskfaget. At stofftrengselen her har økt, kommer tydelig frem når 3/4 av deltagerne i Norsk Lektorlags undersøkelse svarer at arbeidsmengden i norsk er mye større enn i andre fag de underviser i. På spørsmål om hvilke elementer de mener kan reduseres, topper sidemålsundervisningen listen. At hele 45,5 prosent av norsklærerne svarte dette, er oppsiktsvekkende nok til at Norsk Lektorlag vil ha ny debatt om sidemålets status.

Riktignok handler spørreundersøkelsen om mer enn sidemålet, og også blant norsklærere er det naturlig nok uenighet om denne delen av norskfaget. De har stor entusiasme for faget, heldigvis, men opplever et gap mellom målene for norskfaget og hvilke resultater som er realistisk å oppnå hos elevene. Dette gjelder ikke minst i sidemålet, som statistisk sett oftest er nynorsk. Ifølge Lektorlagets fagutvalg er mange «frustrerte over at elevene ikke klarer å tilegne seg helt elementære kunnskaper i sidemålet.»

Intet nytt under solen, altså. Vi har hatt skriftlig sidemålsundervisning i over 100 år uten at man har klart å heve nivået på bokmålselevenes sidemålsprestasjoner. Når skal det da skje?

Kommentarer fra lærerne viser at også nynorskfolk er kritiske til dagens sidemålsundervisning. «Sjølv om eg er ihuga nynorskbrukar, så ser eg at tida ikkje strekk til for å kunne halde nynorsken varm, særleg for dei elevane som ikkje ser verdien av å ha to skriftspråk. Dei kjem til oss med ei haldning til nynorsken som gjer undervisning vanskeleg. Det har vore diskutert om sidemål kan avsluttast etter Vg2; kan hende må vi ta opp att denne diskusjonen.»

Ja, den diskusjonen bør vi absolutt ta. Og ikke nok med det: Vi bør diskutere hvordan vi kan gjøre skriftlig sidemålsundervisning frivillig. Lektorlaget påpeker treffende nok at det har vært vanskelig å diskutere sidemålet uten å bli oppfattet som «nynorskhatere». Akkurat det vet vi i Riksmålsforbundet alt om. Et slikt stempel forkludrer en høyst nødvendig debatt om innholdet i dagens norskfag og skremmer folk fra å tenke nytt. Hva er årsakene til negativ innstilling til nynorsk og dårlige resultater i sidemål blant bokmålselever? Noregs Mållag skylder på dårlig undervisning: «Mange elevar med bokmål som hovudmål får ikkje tilfredsstillande opplæring i sidemålet sitt.»

Mållaget vil rette på dette ved å innføre mer sidemålsundervisning, også i barneskolen, i et allerede overlesset norskfag. Siden 1907 har norske elever måttet skrive sidemålstekster, og når ingen ennå har klart å tenne noen entusiasme for dette blant bokmålselever, er det da realistisk å tro at det noen sinne vil skje? Med god grunn opplever mange bokmålselever at det er irrelevant for dem å lære å skrive sidemål, når de allerede har norsk som morsmål. Det er et paradoks at målfolk tviholder på en ordning som skaper så stor uvilje mot deres egen målform. Det er som å skyte seg i foten. Nynorsken vil utvilsomt møte en langt mer positiv interesse blant bokmålselever hvis de slipper det skriftlige mestringspresset og får konsentrere seg om språkforståelse og lesning av nynorsk litteratur.

img_3644

Med god grunn opplever mange bokmålselever at det er irrelevant for dem å lære å skrive sidemål, når de allerede har norsk som morsmål.

Fremfor alt bør elevene få konsentrere seg om hovedmålet. Når så mange norsklærere vil redusere sidemålet, er det et tydelig tegn på et behov for å styrke undervisningen i hovedmålet. Hvor gode språkferdigheter elevene får, gir tallene fra Statistisk sentralbyrå en pekepinn om. De gjennomsnittlige standpunktkarakterene for elevene som gikk ut av grunnskolen i 2014, viser at jentene fikk 4,2 og guttene 3,5 i norsk hovedmål. Språkprofessor Sylfest Lomheim er likevel ikke nådig i sin tilstandsbeskrivelse. «Studentene ved universitet er dårligere i norsk enn skoleungene på 50-tallet,» er hans spissformulerte konklusjon ifølge nettavisen Khrono.

Med andre ord er det all grunn til å styrke kjernen i norskfaget. Og skal det monne, må vi prioritere undervisningen i hovedmålet høyere. Hvorfor skal skolen kreve at alle må kunne skrive på sidemål? For at man skal ha bedre mulighet til å velge målform? Det er aktuelt for så få at det ikke oppveier fordelene ved å øke innsatsen i hovedmålsundervisningen. Er det for å bli kvalifisert til stillinger i det offentlige som krever beherskelse av begge målformer skriftlig? Det kan gjøres gjennom andre opplæringsordninger enn dagens sidemålsundervisning i skolen.
Et av de mest overdrevne argumentene i debatten om sidemålet – gjerne ledsaget av vage henvisninger til «forskning» – er ideen om at den skriftlige opplæringen gjør elevene flinkere i hovedmålet. Selv om opplæring i et språk eller en målform har positiv innvirkning på all språkopplæring, virker det helt bakvendt at sidemålsundervisning skal kunne styrke hovedmålsferdighetene mer enn hovedmålsundervisning. Frivillig skriftlig sidemål ville være til stor hjelp ikke minst for svake elever, som har ekstra stort behov for å lære å mestre hovedmålet.

Norskfaget trenger et krafttak, og det enkeltgrep som kan frigjøre mest dyrebar tid, er å avvikle obligatorisk skriftlig sidemål. I dag bruker norske skoleelever krefter på oppgaver som både de og samfunnet får lite igjen for – krefter de heller burde bruke på hovedmålet og få langt større utbytte av.

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]