Humor og alvor i skjønn forening: Her er sommerens samling med sitater om språk.
Ingen a-endelser der i gården
– Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg?
– Helene Uri. Hun er smart, klok og vakker – og har en nydelig språkføring på moderat bokmål. Jeg vil ikke ha noen a-endelser i boken om meg. Eller raddisord som «sjøl» som dere elsker i Dagbladet.
Sanna Sarromaa intervjuet av Dagbladet
Feministisk semantikk
– Ordet «kvinnedag» burde for lengst ha gått ut på dato. Det er nettopp denne formuleringen som forsterker oppfatningen av kvinner som «det andre kjønn». Likevel opprettholder vi tradisjonen om å gi spørsmål som angår annenhver innbygger, kun én markeringsdag.
Aurora Archer i Universitas
Hverken snø eller sne
– Framleis har eg ikkje høyrd nokon seie at dei ikkje veit kva «snog» er for noko.
Ivar Arne Nordrum, journalist i NRK Innlandet og programleder i Østnytt, til Dagningen
Småpratens redning
– Språk er en samtale-starter. Møter man noen, så snakker man ofte om været eller språket. «Jammen er det kaldt i dag», eller «hvor er dialekten din fra, jasså, du er fra Hurdal». Da er samtalen satt med en gang.
Åse Wetås til Dagsavisen
Ord-inflasjon
– Vi kan godt si det er krise. Det er ikke godt nok at velgerne er misfornøyde, og det er ikke bra at vi mister politisk innflytelse. Når jeg drar litt på det, er det bare fordi vi omtaler så mye som krise at uttrykket blir litt forslitt.
Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til Aftenposten
Språkrobotenes skrekkvelde
– Spørsmålene er mange: Hva skjer med demokratiet hvis skriftkulturen går under i en maskinskapt tekst-apokalypse? Hvordan vil det påvirke oss om vi lar en håndfull selskaper få lage førsteutkastet til alle våre tekster og tanker?
Jon Kåre Time i Morgenbladet
Tenk over det
– «Dialog» er et ord man nesten ikke tør bruke lenger. Det er blitt så utvannet og forterpet at den franske varianten dialogue nå jevnlig henges ut i VG-tegner Roar Hagens karikaturer av vår statsminister som en betegnelse for noe livsfjernt, sofistikert og hult.
Men finnes det et bravere ord og en mer konstruktiv aktivitet mellom mennesker når dialogen faktisk fungerer? Når man lytter til den andre, lærer og opplever at den andre også lytter til og lærer av deg slik at man sammen går mot en felles erkjennelse og bredere innsikt?
Hans Rossiné, redaktør i St. Olav, katolsk tidsskrift for religion og kultur
Ny observasjon lørdag:
Filmet bjørn på vei til bowling
Overskrift i VG
Språklig gåsehud
– Det som gir meg gåsehud, er de korte øyeblikkene i skrivingen hvor jeg føler at alt kommer på plass, når jeg klarer å beskrive noe akkurat slik jeg har sett det for meg. Det er nesten umulig, og det er veldig sjelden jeg føler at det går opp. Jeg har skrevet bøker i 20 år, og har nok vært mye på jakt etter disse små øyeblikkene. De er verdt å leve for.
Forfatter Jens M. Johansson i intervju med Aftenposten
Poesi på stengrunn
– Når en lærebok i naturfag bruker «No livnar det i lundar, no lauvast det i li» som overskrift på kapittelet om våren, er mange elever allerede hektet av.
Jon Olav Skålid om metaforer og kulturelle referanser i lærebøker, på nettstedet forskning.no
Kommunikasjonsmesterens råd
– Har du et tips til studentene?
– For å bli god til å kommunisere må du gjøre seks ting; lese, lese, lese og skrive, skrive, skrive!
Hans Geelmuyden med råd til strategi- og PR-studenter, i intervju til kristiania.no
Angsten for språklig forfall
– Kvifor vert mange av oss urolege av tanken på eit samfunn der skrivefeil og «ukorrekt» språk får flyta fritt? Eg er freista til å seia at me ikkje kan noko for det. Me som er oppvaksne i eit moderne språksamfunn, er opplærte til å uroa oss for skriftspråket.
Kristin Fridtun i boken «Kunsten å irritera seg over skrivefeil»
Åndelig avisdød
– Å gå til Dagbladets nettside er å oppgi troen på menneskeånden. Halv-pornografi i kombinasjon med en endeløs rekke av trivialiteter svøpt i et sjablongfylt språk.
Bernt Hagtvet i Aftenposten
Heller død enn usunn
Mat er viktig, men no er det blitt vanlegare å kutte han ut.
Overskrift i Møre-nytt
Norwenglish reklame
Hotel Riviera i Moss lokker i reklamen med «sørlige vibes», «topfloor» og «balkong med ocean view». Hotelldirektør Petter Wilhelmsen sier at engelsk og norsk-blandingen ikke på noen måte var tilfeldig. – Vi har brukt dette språket bevisst. Vi har valgt det basert på målgruppen som vi ønsker å nå, som gjerne er litt unge, forklarer han.
Fra Moss Avis
Eksempel på kjent polakk.
Overivrig svartelisting
– Gjennom hele mitt liv har jeg vært tvunget til å følge skjebnens dunkle irrganger. Som her forleden, da jeg ble beskyldt for å krenke et helt folk ved i det hele tatt å nevne det. Jeg er nemlig gjort oppmerksom av velmenende lesere på at jeg må slutte å bruke ordet polakk. Dette har skjedd flere ganger, og er fornærmende får jeg høre. Det gjør meg litt nedstemt, for jeg mener det slett ikke slik.
Arild I. Olsson i Stavanger Aftenblad
Utrolig vekst
«Men det er ingen vits å gjøre noen større jobb enn en må, så steinhellene er faktisk bare lagt rett oppå gresset. Det tar ikke lang tid før steinen synker ned og gror seg fint til,» skriver Aftenposten om en hageeier med så grønne fingre at hun får selv gråstein til å gro.
Språkmektige bleiebarn
– Plutselig finnes det ingen grenser for hva jeg bare må ha. Som en Moonboon hengevugge. Eller måleutstyr for barnefotlengde. Eller en personlig tilpasset slutte-med-bleie-bok, som kommer med podens navn innført i selve boken. Altså, jeg har høye forventninger til barnet mitt, men er det normalt at en treåring har lært seg å lese?
Synnøve Vereide Trampe i Dagsavisen, om reklame-algoritmer
Ordet i sin makt
Talene hans preges av et direkte språk, kjemisk fritt for fremmedord og innfløkte setningskonstruksjoner. Så er det da også det enkle språket som skaper de største talene.
Harald Stanghelle i Aftenposten om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Språklig likestilling
– Å bruke uvanlige betegnelser, å leke med språket og le litt er en måte å synliggjøre hvor maskulint dominert språket er. «Herre i eget hus» kan bli «frue i egen stue». En herregård er en fruegård. Og det finnes selvsagt ikke bare svirebrødre, men også sviresøstre. Menn kan være stormannsgale, men jammen finnes det storkvinnsgale damer også.
Helene Uri i «Han, hun og hen. Håndbok i språk og makt»
Én karakter i norsk er nok
– Om vi først skal sparke opp den døren som det er å fjerne karakterer, så syns jeg heller vi bør fjerne et par karakterer i norsk fordi det er et vurderingshelvete uten like, både for læreren og elevene. – På toppen av det er noen uheldige og blir trukket ut til å komme opp i norsk skriftlig der de skal ha to karakterer til. Og så kan noen være ekstremt uheldige og komme opp i norsk muntlig i tillegg, så det er vanvittig mange karakterer. Det må være bare Noregs Mållag som syns dette er fantastisk, for jeg vet ikke om noen andre som støtter et slikt karakter- og vurderingshelvete i ett eneste fag.
Sanna Sarromaa, ungdomsskolelærer, samfunnsdebattant og forfatter, i Dagsavisen
PRISVINNERSITATET
– På kjøkkenet steker Knut Wigert biffene med en hånd i lommen. Med kyndig mine vender han dem lynraskt i pannen og klabber til dem med stekespaden som om de var sentralstyremedlemmer i Noregs Mållag.
Vetle Lid Larssen, vinner av Gullpennen 1991, i portrettintervjusamlingen «Mannfolk»
Foto i denne artikkelen: Cecilie Owren (Sarromaa), Baard Henriksen ( Johansson), Geelmuyden Kiese (Geelmuyden), Lene Sørøy Neverdal (Fridtun), Julie Tørissen (Lid Larssen).