Hvis Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch og kommunestyret vil, har de mulighet til å endre Fylkesmannens målform fra nynorsk til nøytral. Det blir det paradoksale utfallet hvis bokmålskommunen Sandefjord blir nøytral.
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch i Sandefjord mener det er meningsløst at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark skal ha nynorsk som målform når 95 prosent av innbyggerne bruker bokmål.
Enda et pussig utslag av mållovens utregningsmodell er nå blitt synlig i spørsmålet om målform for Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Hvis Sandefjord går fra bokmål til nøytral, vil Fylkesmannen gå fra å ha nynorsk som målform til å bli språknøytral.
Da vil det i så fall bli 14 nøytrale kommuner, og siden de vil utgjøre mer enn halvparten av kommunene, blir det ingen flertallsmålform. Altså hverken nynorsk eller bokmål. Slik er målloven.
– De aller fleste synes det er meningsløst at Fylkesmannen skal ha nynorsk som tjenestespråk, sier ordfører Bjørn Ole Gleditsch til Sandefjords Blad. I det nye fylket er det nemlig bare cirka 5 prosent som bruker nynorsk.
– Her burde reglene forandres, slik at det er antall innbyggere i fylket, ikke antall kommuner, som bestemmer hva som skal være tjenestemålet, sier ordføreren ifølge avisen. Forøvrig er dette den samme utregningsmåten Riksmålsforbundet tar til orde for.
Ordføreren tar forbehold om hvilke konsekvenser det vil ha for Sandefjord kommune å skifte til nøytral, men det er absolutt noe å se nærmere på, sier han.