Å be Språkrådet om råd om sidemålsopplæring, er som å spørre frisøren om du trenger en klipp, mente en av representantene i Drammen bystyre. Et bredt flertall lot seg ikke skremme av Språkrådet og besluttet denne uken å søke om en forsøksordning med valgfritt sidemål. Se opptak av innleggene i bystyret her.
Nytenkning: Som komitéleder for oppvekst og utdanning baner Kristin Haftorn Johansen (H) vei for frivillig skriftlig sidemål. – En pragmatisk tilnærming til et samfunn i endring, sier hun.
Allerede fra høsten vil drammenselever kunne velge om de vil ha skriftlig vurdering i sidemål, gitt at Utdanningsdirektortatet gir grønt lys. Det forventer Arbeiderpartiets representant Nicoline Bjerge Schie vil skje, siden Fremskrittspartiet og Høyre sitter i regjering og lenge har vært for slik valgfrihet.
Selv om bare seks representanter stemte mot, har det ikke manglet på dommedagsprofetier for nynorsken dersom skriftlig sidemål gjøres valgfri for skoleelever i Drammen.
Ikke mot nynorsk
Selveste Språkrådet har gått høylytt ut mot forslaget, men bystyret lot seg ikke skremme og lot seg overbevise om å prøve ut nytenkning i et fag hvor alt er ved det gamle. – Språkrådet er feil folk å spørre om akkurat dette, sa Miljøpartiet de Grønnes unge representant Silje Marie Breivik og sammenlignet det med å spørre frisøren om du trenger en hårklipp.
Lavrans Kierulf (Frp) avviste at forsøksordningen er noe angrep på nynorsk kulturarv. – Sidemålet tas ikke bort, det tones ned og det blir ikke eksamen på samme måte som før, sa han.
Bakgrunnen for forslaget fra bystyrekomiteen om å prøve valgfrihet, er at man tror elevene lærer hovedmålet bedre da. Det ble understreket at det er et forsøksprosjekt og at Mange elever med innvandrerbakgrunn sliter spesielt med nynorsk. Målet er at flere skal gå direkte fra ungdomsskolen til videregående skole, og færre skal droppe ut.
Forskningsresultater spriker
Tilhengerne i bystyret påpekte at undersøkelsene om frivillig skriftlig sidemålsundervisning spriker, og at Drammen kan bli en pioner ved å prøve ut nye veier. – Dette handler ikke om å ta bort noe som er vanskelig, men å ha en pragmatisk tilnærming til et samfunn i endring, sa Kristin Haftorn Johansen (H). – Vi ønsker massevis av ting inn i skolen, og når noe skal inn, må noe ut.
Se opptaket fra debatten i Drammen bystyre.
Du kan lese mer om saken i Fremtiden.
(Tekst: Stig Michaelsen. Foto: Birgitte Simensen Berg/Drammen kommune)