Språkentusiasten Per Qvale har slitt ut sin Norsk Riksmålsordbok i fire bind. Desto mer beleilig at han nå har vunnet førstepremien i Riksmålsforbundets vervekonkurranse: den nyeste utgaven av Norsk Riksmålsordbok i seks bind.
– Jeg har vel ikke gjort så mye for riksmålssaken siden jeg skrev iltre leserbrev i Billedbladet NÅ i 16-årsalderen. Synes det var på tide med en innsats igjen, sier oversetter Per Qvale, vinneren av Riksmålsforbundets vervekonkurranse.
Per Qvale vil imidlertid ikke hvile på sine laurbær, men er bare ytterligere inspirert til å fortsette vervingen av nye medlemmer til Riksmålsforbundet, og det synes han også at andre skal gjøre. Så er da også Per Qvale en mann som lever og ånder for språk. Ikke bare er han en av landets fremste oversettere, han innehar også det ærverdige vervet som presidiemedlem i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og har vært trofast deltager i Riksmålsforbundets språkquiz, for å nevne noe.
– Veldig moro, sier Qvale på telefon fra sitt torp i Sverige da vi overbringer den gode nyheten om gull i vervekonkurransen. Han fryder seg også over førstepremien og synes ikke det er noe problematisk å bli premiert med det ni kilo tunge ordbokverket når verket også finnes i nettversjon. – Tvert imot, jeg liker papir og det taktile aspektet ved å slå opp i ordbøker.
– Vi gratulerer med seieren. For å si som sportsjournalistene: Hva føler du nå?
– Jeg føler meg som da jeg passerte mållinjen som vinner av et terrengløp i sin tid. I 12-årsklassen. Eller kanskje som da laget vårt, Hypp og fysen, vant en runde i Riksmålsforbundets språkquiz. (Forøvrig har Sekretariatet finregnet på poengene og funnet at vi kom på 3.plass totalt etter quiz-sesongen. Laget hade nemlig skiftet navn underveis og kludret det til for tellekorpset.)
– Kan du si litt om hvorfor du har engasjert deg så sterkt i Riksmålsforbundets vervekonkurranse?
– Jeg har vel ikke gjort så mye for riksmålssaken siden jeg skrev iltre leserbrev i Billedbladet NÅ i 16-årsalderen. Syntes det var på tide med en innsats igjen. Har jo også et stimulerende miljø omkring meg i så måte, i Riksmålsforbundet og Akademiet. Fint å se at riksmålet har vind i seilene og at det er så stor språkinteresse blant mange unge. Dritkult, hadde jeg nær sagt.
– Du har språk som både levebrød og lidenskap. Har du noen språklige eller språkpolitiske hjertesaker?
Per Qvale er en av landets fremste oversettere og lever og ånder for språk. Her med sin Akademi-kollega Helene Uri på Riksmålsforbundets språkquiz.
– Kjepphester? Forholdismen er jo en landeplage, en farsott som er vanskelig å bekjempe, ser det ut til. Ellers er det særskriving som plager meg, lamme lår, vet du, og tunfisk biter i vann, og så videre. Og så er det alle disse ordene som brukes stikk i strid med opprinnelig betydning. Bramfri, for eksempel. En bramfri person er en person med beskjeden fremtreden, en som ikke brammer, altså ikke skryter. Og lemfeldig: Det betyr skånsom, lempelig. Men folk bruker det som om det skulle bety det motsatte, nemlig skjødesløs, overflatisk, sjuskete, tilfeldig. Å gi en sak lemfeldig behandling betyr altså å gå varsomt, forsiktig, hensynsfullt frem i saken.
«Feil språkbruk fra antatt autoritativt hold er nok en vesentlig forurensningskilde. La meg bare si: NRK. Og forresten tilføye: en skokk politikere. Eller flere skokker.»
Det er jo en rekke ord som med tiden går over til sin motsatte betydning, på grunn av misforståelser, kontaminasjon – smitte fra lignende ord – og langvarig feilbruk.Feil språkbruk fra antatt autoritativt hold er nok en vesentlig forurensningskilde. La meg bare si: NRK. Og forresten tilføye: en skokk politikere. Eller flere skokker.
Som oversetter gjennom halvannen mannsalder har jeg naturlig nok vært opptatt av usus. Altså av gjeldende språkbruk, av hvordan folk uttrykker seg. Men neimen om jeg godtar hva som helst folk slenger om seg med! Skriftspråket er da heller ikke noe som kan dikteres av folkelig muntlighet. Selvsagt har en oversetter og forfatter iblant god bruk for muntlig språk også – og riksmålet er så fleksibelt at det kan romme alt fra slangpreget muntlighet til de mest formelle uttrykksmåter. Riksmålsordboken er en skattkiste: Her finner man det man trenger av gangbar sjargong, grovkornede uttrykk, evfemismer, gammelmodige eller obsolete ord og vendinger. Og en mengde overraskelser! Ja, mine fire bind er nokså medtatte etter daglig bruk gjennom fem decennier, og jeg gleder meg til å slite på den nye seksbindsutgaven.
Ennå ikke medlem? Bruk vårt innmeldingsskjema!