I parken utenfor Nivaagaards Malerisamlings Reservat for Truede Ord i Nordsjælland oppbevares noen av ordene som er på vei ut av det danske språk. Her luftes ordene flittig blant rododendron og fuglekvitter.
Generasjonskløften kommer til syne også i språket. Er det noen unge i dag som tar seg en svingom?
Mange av ordene i parken utenfor Nivaagaards Malerisamling er de samme ordene som er på vei inn i glemselen også i Norge: vovet, halsstarrig, skorte, mondén, yppig, døgenikt, for å nevne noen. – Mens vi straks merker når det kommer nye ord inn i språket, legger vi ikke i samme grad merke til det når et ord ikke lenger blir brukt, sier den danske språkprofessoren Jørn Lund til Kristeligt Dagblad. Ifølge avisen er reservatet et sted hvor ”ord kan opholde sig, indtil de finder fodfæste i det danske sprog igen”.
Språkprofessor Jørn Lund.
Språkprofessoren er blant dem som har levert inn truede ord til reservatet, men også besøkende oppfordres til å skrive ned forslag til utrydningstruede ord. På den måten bidrar man til å ta vare på kulturarven, i form av ord.
– Mens noen ord er kjente for én generasjon, er de det ikke for en annen, og her kan generasjonene utveksle sin forståelse av ordene, sier Jørn Lund. Selv om det er naturlig at ord kan ha forskjellig levetid, mener språkprofessoren at evnen til å presisere og nyansere kan bli svekket hvis språket forenkles.
På dansk i dag er alt «fedt», som han sier. «Fedt køkken, fed ferie og fed film.» – Men det er 200 andre gloser som kan brukes, sier Jørn Lund, som er medlem av Det Danske Akademi og sågar korresponderende medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Les mer i Kristeligt Dagblad.