Spørsmål:
Ser ofte at uttrykk som; «hvit er det nye grå», eller; «Oslo er det nye Dubai», dukker opp. Mener å ha sett at betydningen av slike uttrykk har blitt nevnt på ett tv program og at det er relativt nytt. 40-50 år gammelt?! Mener også å huske at det er to ord, eller sammensatt av to ord.
Etter mye googling har jeg fremdeles ikke kommet over hva dette betegnes med. Håper på tilfredsstillende svar.
Svar:
Det er nok hverken merkverdig eller nytt, det du nevner – altså typen «det nye + egennavn». I Johannes’ åpenbaring 21,2 står: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned i himmelen fra Gud» (1930-oversettelsen). Nøyaktig samme tekst finner vi i bibelutgaver fra 1800-tallet. Spranget herfra til «Oslo er det nye Dubai» – altså med egennavn i hver ende – er ikke overvettes. Jeg antar at man vil finne både gode og gamle eksempler på nettstedet bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket).
Typen «en ny + egennavn» er nevnt i Norsk Riksmålsordbok bind III, øverst i spalte 364 med eksempelet «en ny Wagner» og forklart slik: en ny komponist som minner om Wagner (og er like stor som han)». Dette bindet av ordboken ble redigert før og etter 1940. I dansk er typen ordboksført omkring 1910 og dessuten nevnt i bind 15 i den store Ordbog over det Danske Sprog, redigert omkring 1930.
Jeg vet ikke om uttrykksmåten har noe navn; jeg kjenner iallfall ikke noe. Rent grammatisk er det en setning med predikativ (det man i ikke så svært gamle dager kalte predikatsord), altså et ledd etter et av de uselvstendige verbene VÆRE, BLI, HETE, SYNES (= se ut som) og KALLES. Det betydningsmessig karakteristiske ved de verbene er at de uttrykker identitet mellom leddet foran og leddet etter, altså mellom «Oslo» og «Dubai».
Retorisk/stilistisk kan uttrykket «det nye Dubai» betraktes som en metafor, et billedlig uttrykk. Sier du f.eks. «Jeg bor og arbeider i det nye Dubai», uttrykker du deg billedlig. I vanlig prosa ville du ha sagt: «Jeg bor og arbeider i Oslo». Av slike billedlige uttrykk er det utallige, og typen var vanlig i norrøn skaldediktning, hvor den kalles k(j)enning, f.eks. at skipet kalles «havets hest» eller «havhesten» og krigeren «ravnenes metter» (dvs. den som dreper, slik at ravnene kan ete og drikke seg mette på kjøtt og blod fra den døde).
Du finner stoff om metaforer i bøker (oppslagsverker og fagbøker) om retorikk. Jeg hører gjerne fra deg hvis du finner noe om typen «X er det nye Y», men jeg tror som sagt ikke den har noe spesielt navn.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi