Spørsmål
Jeg har et spørsmål jeg gjerne ønsker å få svar på. Hvordan skal imperativformen av enkelte verb som slutter på –ere, for eksempel å vurdere, være? Skal den være vurdér eller ganske enkelt vurder? Alle stavekontroller reagerer negavtivt på det første alternativet, men mange – blant annet min norsklærer – har en tendens til å bruke denne formen, om enn ikke konsekvent. Nå håper jeg altså å få svar på dette; vurdér eller vurder, og jeg tar også imot en forklaring på dette med takk!
Svar
Språkrådsnormen er klar på dette punktet: Imperativ av verb som slutter på -ere, skal ikke ha aksent – det heter altså vurder.[1] Noen forklaring til hvorfor det er slik, tør jeg imidlertid ikke gi.
Selv om den kodifiserte imperativformen altså er uten aksent, vil nok likevel mange riksmålsbrukere foretrekke varianten med, dvs. vurdér. Men da reagerer stavekontrollen, slik du har erfart.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
[1] Når man ikke bruker aksent, kan det oppstå ord med likt utseende, men forskjellig betydning, jf. parker (1 imperativ av verbet parkere 2 flertall av substantivet park). I praksis vil imidlertid sammenhengen nesten alltid vise hvilken betydning som er den aktuelle.
ARKIVERT UNDER: Hvordan skrives ...?