Spørsmål:
Kan dere fortelle litt om uttrykket «ute å kjøre», hvor det kommer fra, når det kom, etc. På forhånd takk!
Svar:
Når det gjelder betydningen, antar jeg at den ganske enkelt er overført fra det alminnelige KOMME UT eller VÆRE UTE OG/Å KJØRE (med et kjøretøy), kanskje med den nyansen det brå, viltre eller ukontrollerte som ofte ligger i KJØRE når det betegner en bevegelse. Den overførte betydningen er nå den eneste som høres og sees.
I dansk er det – eller har det iallfall vært – vanligere å bruke adverbene OPP og OPPE. Uttrykket KOMME OP AT KØRE («komme i en slem forlegenhed», komme oppi det) er belagt i 1860-årene fra et organ «Oldfux» – høyst sannsynlig et vittighetsblad, siden det har navn etter Holbergs kjente figur. Der står det:
Nei, hvilket Røre! Kom skal I høre!
Jo, vi er rigt’nok kommet op at køre.
Også VÆRE OPPE AT KØRE er belagt i dansk i siste halvdel av 1800-tallet.
Den store Ordbog over det Danske Sprog, som jeg har dette fra, bringer bare ett eksempel med UD, fra 1921.
Norsk Riksmålsordbok anfører uttrykket KOMME OPP Å KJØRE under KJØRE i bind II, spalte 2440, forklarer det med «komme i en vanskelig situasjon», kaller uttrykket «familiært», men gir ikke noe litterært belegg for det. Bokstaven K ble redigert i mellomkrigstiden, og vi kan vel anta at versjonen med UT dengang var ukjent eller mindre kjent. Så vidt jeg ser av ordboken, står uttrykkene heller ikke under UT og UTE, som ble redigert etter krigen. På norsk har jeg ikke hørt eller sett annet enn KOMME UT og VÆRE UTE Å KJØRE i denne betydningen.
Tiden går, og språkutviklingen med den. I dagens dansk kan VÆRE OPPE AT KØRE visstnok bety «være i løftet (euforisk) stemning», og både i dansk og norsk kan man bruke uttrykket FÅ NOE OPP Å KJØRE synonymt med FÅ NOE OPP Å GÅ («få noe til å virke, i gang, på skinner»).
I «Å/OG-pedagogikken» er uttrykk som KOMME UT Å KJØRE, FÅ NOE OPP Å GÅ/STÅ vanskelige å plassere og normere. Google gir 49 000 treff på KOMME UT OG KJØRE (norske tekster), mot sølle 176 på KOMME UT Å KJØRE. Tilsvarende tall for VÆRE UTE er hhv. 216 og 337. Jeg har nevnt disse eksemplene når jeg har holdt språkkurs, og dosert at de skal skrives med Å, men jeg kan ikke huske å ha sett dem i noen grammatikk eller lærebok. Jeg vil nok fortsatt si at de bør skrives med Å, og jeg er altså stadig enig med meg selv, men det er ikke sikkert at det hjelper i det lange løp . . .
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi