Spørsmål:
Hei. Jeg har et spørsmål knyttet til bruken av navnene «trikken» og «blåtrikken» på det mange kaller henholdsvis «t-banen» og «trikken». Vil det være feil å bruke «trikk» og «blåtrikk», eller er dette akseptabelt?
Mange mener at «t-banen» er et misvisende navn fordi det folk kaller t-banen ikke går under bakken, slik t-banen gjør i andre land. På vestkanten går «t-banen» utelukkende over bakken, og er det ikke da mer riktig å kalle den trikken?
Svar:
Et morsomt tilfelle. Jeg tror det er for sterkt å tale om «feil» i dette tilfellet når det gjelder talespråket hos folk flest, men fagfolk i transportsektoren har nok sin terminologi.
TRIKK er en forkortet form av det engelske ELECTRIC TRAM-CAR (elektrisk sporvogn) og utkonkurrerte etter hvert den eldre betegnelsen SPORVOGN, som hadde vært i bruk helt fra hestesporveiens tid. En trikk gikk bare oppå jorden og bare i bybebyggelsen.
Så ble det fra sist på 1800-tallet bygget linjer ut til Kristianias omegn. Først kom Holmenkolbanen (1898). Det var en FORSTADSBANE, og det samme var f.eks. Ekebergbanen (1917), som gikk der jeg vokste opp. I min barndom (som jeg husker den fra begynnelsen av 1940-årene) sa vi i min familie aldri annet enn TRIKKEN om Ekebergbanen, sikkert fordi begge mine foreldre var fra byen, der det gikk trikk. Men jeg husker godt at mange sa de skulle «ta banen til byen», og i mellomkrigstiden ble det dannet et kommunalt utbyggingsselskap, Akersbanene A/S, som skulle samordne den videre utbyggingen av forstadsbanene (og visstnok også drive dem). Altså BANE. Imidlertid har utviklingen favorisert ordet TRIKK for alt skinnegående som henter strøm fra luftledninger.
Omsider kom det noe under jorden (Nationaltheatret – Majorstuen) i 1928. Den ble kalt UNDERGRUNNSBANEN av folk flest. Den var altså en del av HOLMENKOLBANEN (stadig med én L), og selskapet som drev linjen (samt linjene til Røa og Sognsvann – RØABANEN og SOGNSVANNSBANEN) ble kalt baneselskapet, linjen (traseen) banelinjen osv. Men blant folk flest hørte man også HOLMENKOLLTRIKKEN.
Derimot har jeg aldri hørt BÆRUMSTRIKKEN, hverken om Bærumsbanen (Fra Østre Aker gjennom byen til Bærum eller om banen fra Sørbyhaugen til Kolsås.
Da T-banen kom, ble alt forandret og standardforbedret. Alt ble mer likt JERNBANE, og ordet TRIKK passer ikke lenger. Jeg tror vi skal se ordet og begrepet T-BANE i lys av det sentrale nettet (tunnelene under byen) og av at denne banen har hovedkjennetegn som skiller den fra TRIKK (strømskinne, vogntype, perronger osv.). Det kan ikke bety så mye at den går over bakken når den kommer ut av tettbebyggelsen. I noen byer er det vel som du sier – at den holder seg under jorden – men det er snarere unntaket enn regelen. Jeg tenker vi holder oss til T-BANE, så sant den beveger seg på banenettet.
Jeg sogner nå til T-banen, men jeg griper meg stadig i å si TRIKKEN istedenfor T-BANEN; gammel vane er vond å vende. Men mange sier BANEN.
Når det gjelder BLÅTRIKK, er det det å si at ordet var aktuelt den gang man hadde to sporveisselskaper i byen – med grønntrikken og blåtrikken. Ordet BLÅTRIKKEN hang lenge i etter at grønntrikken var forsvunnet, og ble da brukt om «bytrikken» til forskjell fra andre trikker (Ekebergbanen og Bærumsbanen som stykkevis gikk i byen; Bærumsbanen var forresten stort sett blå, så vidt jeg husker – mindre pen og med mye rust – mens Ekebergbanens trikker var mørke røde og senere grå). Men å bruke BLÅTRIKK i dag, til forskjell fra T-BANE, virker søkt etter min mening.
En liten språklig detalj: Det kan ha favorisert ordet TRIKK at det kan brukes både generelt («ta trikken») og om en enkelt vogn eller et vogntog («en trikk kjørte av sporet» – og «en holmenkolltrikk kjørte av sporet»). Det har aldri gått an å si at «en bane kjørte av sporet» eller «en holmenkollbane kjørte av sporet». «en holmenkollbanevogn kjørte av sporet» var mulig, men tungt; det måtte hete holmenkolltrikk. Derimot kan en T-BANEVOGN kjøre av sporet.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi