• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Spørsmål om trikk og t-bane

Spørsmål om trikk og t-bane

15/06/2016 AV

På vestkanten går «t-banen» utelukkende over bakken, og er det ikke da mer riktig å kalle den trikken?

Kan «T-banen» kalles «trikk» der den utelukkende går over bakken? spør innsenderen, og Tor Guttu svarer med en historisk redegjørelse. (Foto: Svein Engberg/Oslo bymuseum)

Spørsmål:

Hei. Jeg har et spørsmål knyttet til bruken av navnene «trikken» og «blåtrikken» på det mange kaller henholdsvis «t-banen» og «trikken». Vil det være feil å bruke «trikk» og «blåtrikk», eller er dette akseptabelt?

Mange mener at «t-banen» er et misvisende navn fordi det folk kaller t-banen ikke går under bakken, slik t-banen gjør i andre land. På vestkanten går «t-banen» utelukkende over bakken, og er det ikke da mer riktig å kalle den trikken?

Svar:

Et morsomt tilfelle. Jeg tror det er for sterkt å tale om «feil» i dette tilfellet når det gjelder talespråket hos folk flest, men fagfolk i transportsektoren har nok sin terminologi.

TRIKK er en forkortet form av det engelske ELECTRIC TRAM-CAR (elektrisk sporvogn) og utkonkurrerte etter hvert den eldre betegnelsen SPORVOGN, som hadde vært i bruk helt fra hestesporveiens tid. En trikk gikk bare oppå jorden og bare i bybebyggelsen.

Så ble det fra sist på 1800-tallet bygget linjer ut til Kristianias omegn. Først kom Holmenkolbanen (1898). Det var en FORSTADSBANE, og det samme var f.eks. Ekebergbanen (1917), som gikk der jeg vokste opp. I min barndom (som jeg husker den fra begynnelsen av 1940-årene) sa vi i min familie aldri annet enn TRIKKEN om Ekebergbanen, sikkert fordi begge mine foreldre var fra byen, der det gikk trikk. Men jeg husker godt at mange sa de skulle «ta banen til byen», og i mellomkrigstiden ble det dannet et kommunalt utbyggingsselskap, Akersbanene A/S, som skulle samordne den videre utbyggingen av forstadsbanene (og visstnok også drive dem). Altså BANE. Imidlertid har utviklingen favorisert ordet TRIKK for alt skinnegående som henter strøm fra luftledninger.

Omsider kom det noe under jorden (Nationaltheatret – Majorstuen) i 1928. Den ble kalt UNDERGRUNNSBANEN av folk flest. Den var altså en del av HOLMENKOLBANEN (stadig med én L), og selskapet som drev linjen (samt linjene til Røa og Sognsvann – RØABANEN og SOGNSVANNSBANEN) ble kalt baneselskapet, linjen (traseen) banelinjen osv. Men blant folk flest hørte man også HOLMENKOLLTRIKKEN.

Derimot har jeg aldri hørt BÆRUMSTRIKKEN, hverken om Bærumsbanen (Fra Østre Aker gjennom byen til Bærum eller om banen fra Sørbyhaugen til  Kolsås.

Da T-banen kom, ble alt forandret og standardforbedret. Alt ble mer likt JERNBANE, og ordet TRIKK passer ikke lenger. Jeg tror vi skal se ordet og begrepet T-BANE i lys av det sentrale nettet (tunnelene under byen) og av at denne banen har hovedkjennetegn som skiller den fra TRIKK (strømskinne, vogntype, perronger osv.). Det kan ikke bety så mye at den går over bakken når den kommer ut av tettbebyggelsen. I noen byer er det vel som du sier – at den holder seg under jorden – men det er snarere unntaket enn regelen. Jeg tenker vi holder oss til T-BANE, så sant den beveger seg på banenettet.

Jeg sogner nå til T-banen, men jeg griper meg stadig i å si TRIKKEN istedenfor T-BANEN; gammel vane er vond å vende. Men mange sier BANEN.

Når det gjelder BLÅTRIKK, er det det å si at ordet var aktuelt den gang man hadde to sporveisselskaper i byen – med grønntrikken og blåtrikken. Ordet BLÅTRIKKEN hang lenge i etter at grønntrikken var forsvunnet, og ble da brukt om «bytrikken» til forskjell fra andre trikker (Ekebergbanen og Bærumsbanen som stykkevis gikk i byen; Bærumsbanen var forresten stort sett blå, så vidt jeg husker – mindre pen og med mye rust – mens Ekebergbanens trikker var mørke røde og senere grå). Men å bruke BLÅTRIKK i dag, til forskjell fra T-BANE, virker søkt etter min mening.

En liten språklig detalj: Det kan ha favorisert ordet TRIKK at det kan brukes både generelt («ta trikken») og om en enkelt vogn eller et vogntog («en trikk kjørte av sporet» – og «en holmenkolltrikk kjørte av sporet»). Det har aldri gått an å si at «en bane kjørte av sporet» eller «en holmenkollbane kjørte av sporet». «en holmenkollbanevogn kjørte av sporet» var mulig, men tungt; det måtte hete holmenkolltrikk. Derimot kan en T-BANEVOGN kjøre av sporet.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

 

Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]