Spørsmål
Vi har hatt en diskusjon her i kollektivet om følgende: > Setningen/frasen «Det å gjøre noe» sklir greit igjennom vårt ”diskusjonspanel” som en grei bruk av infinitivsmerket å. Problemet oppstår når denne setningen negeres ved bruk av ikke. En vanlig, muntlig form er da: «Det å ikke gjøre noe». Jeg har her benyttet å med kobling til infinitivsformen av gjøre, men har altså et ord (ikke) direkte foran å. Spørmålet er altså: KAN IKKE PLASSERES MELLOM Å OG INFINITIVSVERBET?
Litt om diskusjonen vår: Vi er i tvil om «Det å ikke gjøre noe» er en grei setning/frase. Et argument var at å og ikke skulle bytte plass («Det ikke å gjøre noe»). Men i visse situasjoner synes jeg det lyder snålt. Eksempel: «Husk å ikke lukke døra når du går!» virker ok synes jeg, mens: «Husk ikke å lukke døra når du går!» virker snålt.
Kan dere hjelpe oss med dette?
Svar
Ikke kan i noen tilfeller plasseres mellom å og infinitivsverbet. Det kan altså hete: ”Det å ikke gjøre noe.” Men la oss se nærmere på saken.
Hovedregelen er at en adverbial bestemmelse til en infinitiv med å står foran infinitivsmerket:[1]
– Vi har valgt ikke å gjøre det.
– Jeg er lei av alltid å gå forgjeves.
– evne til praktisk å bruke sine kunnskaper
Når adverbialet plasseres mellom infinitivsmerket og infinitiven, oppstår såkalt splittinfinitiv:
– Vi har valgt å ikke gjøre det.
– Jeg er lei av å alltid gå forgjeves.
– evne til å praktisk bruke sine kunnskaper
I talespråket er slik splittinfinitiv ganske vanlig; i skrift virker den mer avstikkende – her bør adverbialet stå foran infinitiven: ”lei av alltid å gå forgjeves”, ”evne til praktisk å bruke sine kunnskaper”.
Ikke kommer imidlertid i en særstilling, for ikke kan – som allerede nevnt – stå mellom å og infinitivsverbet også i skrift (”det å ikke gjøre noe”). Vi bør imidlertid være restriktive og bruke slike konstruksjoner bare for å unngå tvetydighet.[2] Se på setningen ”Styret vedtok ikke å fortsette”. Betyr den (1) ’styret vedtok ikke at det skulle fortsette’ eller (2) ’styret vedtok at det ikke skulle fortsette’? Isolert sett er eksempelet tvetydig, og i slike tilfeller godtar vi splittinfinitiv for å sikre den rette tolkningen. Hvis meningen er (2), kan vi skrive: ”Styret vedtok å ikke fortsette.”
Du nevner eksemplene:
a) Husk å ikke lukke døra når du går!
b) Husk ikke å lukke døra når du går!
Her er b) det strengt korrekte, jf. at adverbialet helst skal stå foran å. Det er imidlertid fort gjort å koble ikke til husk, altså ”husk ikke”, og det virker rart. Derfor kan vi også godta a), i og med at det går an å sette ikke mellom å og infinitivsverbet. Men vi kan også skrive om, f.eks.: ”Husk at du ikke skal lukke døra når du går”.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
[1] Eksempler fra Finn-Erik Vinje: Moderne norsk s. 367 (5. utg., Fagbokforlaget 2002)
[2] I nynorsk skrift er det regelen at ikke står mellom å og infinitivsverbet. Svensk godtar alltid splittinfinitiv, mens dansk ikke gjør det. Bokmålet kommer i en mellomstilling – ikke direkte avvisende, men tilbakeholdent.
Posted in: Syntaks (setningsbygning)