Spørsmål:
Jeg er ansatt i Narvik kommune og har som en av oppgavene å være saksbehandler for stedsnavnloven. Vi holder nå på med å døpe ei gate som går rundt torget i Narvik og som tidligere ikke har hatt eget navn. I merknadsbehandlingen har problemstillinga rundt skrivemåten
torv/ torg oppstått. De «ekte» Narvikfolk mener skrivemåten skal være torv, det er den dialektformen som gjelder her i byen, torg sier de ute på landet. I stedsnavnloven sies det at man skal ta utgangspunkt i den nedarvete lokale uttalen. I tilrådinga fra navnekonsulenttjenesten
går de inn for torg. Jeg har vært inne i de ordbøker jeg kunne finne på biblioteket og også riksmålsordboka på nettet. Torv var i eldre riksmålsordbok eneste skriveform, men jeg ser at i nettutgaven er også torg med som skriveform. I norsk bokmålsordbok finner jeg ut at det
bare er skriveformen torg som gjelder for offisielt bokmål. Så ser jeg av nettsidene deres at det i 2005 ble innført en ny skrivereform og ordboka jeg fant var fra før den tid. Så mitt spørsmål er: Kan skrivemåten torv benyttes i offisielt norsk bokmål, det som i stedsnavnloven kalles «gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk».
Håper dere kan gi meg ei vurdering av dette.
Svar:
Det er ikke underlig at navnekonsulentene anbefaler TORG. Ved siden av å være nedarvet talemålsform i Sørøst-Norge og i en del bymål ellers i landet, har formen TORV også den beklagelige egenskap å være dansk-norsk skriftspråksform og tradisjonell riksmålsform. Slike former har norske navnekonsulenter aldri likt.
TORV var eneform i offisiell rettskrivning til 1917. Den fikk da hovedformstatus, med TORG som sideform [klammeform tillatt for elever]. I 1938 ble TORG eneform i offisiell rettskrivning og har siden vært det (nazirettskrivningen av 1941, læreboknormalen av 1959 og senere revisjoner av bokmålet, iberegnet den i 2005).
TORV har hele tiden vært eneste form i den uoffisielle riksmålsnormen, men det er sannsynlig at TORG kommer inn som parallellform ved neste justering. Den er blitt langt vanligere i løpet av de siste tiårene, og riksmålsnormeringen tar hensyn til både tradisjon og aktuell språkbruk.
I talespråket – som ikke normeres offisielt her i landet – har formen TORV levd videre. Det kan trygt sies at den er «nedarvet», og at den lever i dag. Men yngre folk har nok fått TORG inn gjennom skolen og annen offisiell språkpåvirkning. Yngre folk i områder hvor TORV har rådet grunnen, har delvis tatt TORG i bruk i tale, og de vil kanskje mene at dette er en «riktigere» skriftform. Kanskje mener de det, selv om de sier TORV. (Parallelle talespråkstilfeller er FARVE, som har vært forbudt i offisiell rettskrivning siden 1938, og det stort sett regionalt begrensede LAVE (lage), som har vært forbudt siden 1907).
I Oslo har kommunen vaklet. STORTORVET og LAPSETORVET (ikke lenger offisiell betegnelse for SOLLI PLASS) har fått beholde V, og likeledes har det nye CHRISTIANIA TORV ved Det gamle rådhus fått denne tradisjonelle navneformen. Derimot skrives de andre torvene (Anker-, Youngs- Vestkanttorget, Grorud torg o.a.) med G. Denne normeringen er etter vår mening gal. Oslo ligger i skjæringspunktet mellom viksk og opplandsk talespråk, og med hensyn til dialektformer betyr det skjæringspunktet mellom henholdsvis TORV og TØRJ. Men av disse to var TORV den langt vanligste og enerådende i skrift. TØRJ døde ut i løpet av første halvdel av 1900-tallet, og TORG er en fremmed form for Oslos talespråk, både for det standardiserte og dialektale. Man kan si det er en litterær form (sogar brukt av Øverland i diktet til kong Haakon i 1940, hvor han rimer TORGET på NORGE). Ellers må man «på landet» som du sier, for å høre formen TORG i dialektene – og ganske langt ut på landet også; G-en svekkes ofte til J.
Bergen ble – så vidt jeg husker – påtvunget formen TORGALLMENNINGEN for en del år siden, til tross for lang og fast tradisjon for TORV- både i skrift og tale.
Jeg antar at navnsettere i byene rundt Oslofjorden har stått i samme valgets kval som du nå gjør, og det kunne være en tanke å ta kontakt med dem. Riksmålsforbundets og min mening er at man godt kan gjøre som det er gjort med de nevnte navnene i Oslo: sette seg ut over offisielle rettskrivningsregler og skrive TORV når det er uttaletradisjon for det. Stedsnavn er tross noe annet enn vanlig prosa.
Riksmålsbevegelsen har i flere høringsuttalelser om stedsnavnlovgivningen påtalt det uheldige uttrykket «gjeldande rettskrivingsprinsipp». Det burde ha stått «rettskrivingsprinsippa». Med rettskrivningsprinsipp menes prinsippet for hvordan en lyd gjengis i skrift. I ditt tilfelle: V-lyden gjengis i prinsippet med bokstaven V. Men gjeldende rettskrivningsregler bestemmer at V-lyden i noen tilfeller skal gjengis med HV, f.eks. i spørreordene, i HVILE, HVISKE o.fl. V-lyden gjengis prinsipielt aldri med G. Rettskrivningsprinsippene er ikke vedtatt og kan dermed ikke «gjelde» på samme måte som rettskrivningsreglene.
For å kunne anbefale TORG må navnekonsulentene se bort fra både nedarvet uttale og prinsippet for å gjengi V-lyden.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
viseformann i Riksmålsforbundet
Posted in: Hvordan skrives ...?