Riksmål og uttale

Spørsmål:

Hei. Undertegnede er glad i lyrikk både på riksmål, bokmål og nynorsk.

Jeg tenkte å lese inn noen dikt av Riksmåls-diktere som André Bjerke og Jens Bjørneboe.

I den anledning har jeg noen spørsmål ang uttale av enkelte ord som jeg lurte på om noen i Riksmålsforbundet kunne hjelpe meg med. Jeg kommer opprinnelig fra Møre, og min dialekt er litt blanding av bokmål og nynorsk. Det er helt klart ikke naturlig med min dialekt i si f.eks ‘måren’ istedenfor ‘morgen’ med g, eller ‘henner’ istedenfor ‘hender’ med d , ‘håller’ istedenfor ‘holder’ o.l

Finnes det noe som er riktig eller galt her i forhold diktene og riksmålet? Hvis en oppleser kommer fra Østlandet, så vil ‘sommermåren’ sikkert være mer riktig enn ‘sommermorgen’, men i mitt tilfelle kommer jeg fra Vestlandet.

Det beste for meg hadde nok vært å lese morgen, hender, annet, holder… som det står på papiret.

Har dere noen råd her….om hvor grensene går?

Vise om byen Hiroshima
Jens Bjørneboe

Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by.
En sommermorgen nittenfemogførti.
Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekte
Udi have og blant trær
Og gjorde allting slik de store gjorde.
De pyntet sine dukker
Og de vasket dukkeklær
Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet.

Og mange småbarn var det
Som stadig lå iseng
For dette var en tidlig morgentime
Mens solen strålte deilig
Og mens duggen lå på eng
Og blomster nettopp åpnet sine kroner.

Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by
En sommermorgen nittenfemogførti.
Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.

Svar:

Takk for fornuftige og interessante spørsmål.

MORGEN
Unngå uttalen «mårgen». Den brukes litt av trøndere når de ikke snakker sin dialekt, og du hørte kanskje at Thorbjørn Jagland ønsket pressekorpset «go mårgen» da han skulle utdele fredsprisen. Det lød underlig.
I Norsk uttaleordbok (1969) har «måren» som en mulig uttale. Den er typisk sørlandsk og vestlandsk, men kan vel brukes forsiktig av «østnordmenn» i opplesning hvis det rim om å gjøre.
Men vanlig østnorsk uttale er «må-årn»; noen vil transkribere den som «må-ern». Brukes østnorsk uttale, vil det vel også være naturlig å gi forbindelsen RN østnorsk uttale, altså trekke den sammen til én lyd, men det kan føles unaturlig for møringer, som ikke lager én lyd av RD, RL, RN og RT slik østlendinger gjør. Men du er visst blitt såpass østnorsk at du greier det.

HENDER, HOLDE o.l.
Her det en hovedforskjell mellom østnorsk og vestnorsk, både i dialekter og standardspråkuttale. Vestlendingene uttaler ordene med D, iallfall når D følges av en vokal. I utlyd (HAND/HÅND, HALD/HOLD) hører vi mindre til den. Jeg vil anbefale at du uttaler ordene uten D. Det kan ellers få litt for sterkt preg av stiv skriftuttale.

ANNEN, ANNET
Samme tilfelle som MORGEN. Vanlig østnorsk uttale er «a-an/a-en» og «a-ant/a-ent». Uttalen «annen» og «annet» er mer gangbar i opplesning enn «mårgen», og i høytidelig stil er den å foretrekke, jf. Bjørnson i «Brede seil over Nordsjø går»: «Men da sol i det annet gry» – her må man si «annet».

– – –
Siden du skal lese inn diktene, tar du vel sikte på en sammensatt målgruppe. Rådene ovenfor er gitt med tanke på det.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

ARKIVERT UNDER: Uttale

Riksmålsforbundet

I sosiale medier

PÅMELDING NYHETSBREV