Spørsmål:
Det gjelder det sørlandske smeigedag, som visstnok de fleste sørlendinger oppfatter som en solblank, stille, flott sommerdag. Én sørlending jeg har snakket med, mener imidlertid det er en «luredag», en dag som begynner med flott vær og så går over i regn og vind. Han henviser til Vilhelm Krags fortelling eller epistel «Smeigedag», hvor en gammel fisker forteller nettopp dette.
I et nettleksikon er det oppført to betydninger, både flott dag og luredag med henvisning til at ordet først forekom hos Krag. Men kan dette være riktig? Finnes det ikke eldre skriftlige belegg for smeigedag enn i Krags fortelling? Kan det være sånn at nettopp fiskeren hans denne ene gangen har følt seg snytt fordi goddagen ikke varte helt til natt, og at ordet før Krags tid faktisk bare var en betegnelse på en herlig sommerdag? I så fall er det vel denne betydningen som bør være gyldig i dag?
Svar:
Takk for et interessant definisjons- og ordboksteknisk spørsmål. Nettleksikonet du nevner, er vel Wiktionary? Som ordboksredaktør vil jeg se slik på det:
La gå at Krag har brukt ordet om et slikt tilfelle (som jo ikke er noen sjeldenhet en varm sommer), men det er åpenbart at sørlendingene nesten utelukkende bruker ordet om en «solfylt, stille og varm dag», uten tanke på det som følger. Og det er naturlig, hvis regnet og vinden først kommer når dagen går mot slutten; da har DAGEN vært fin uansett.
I en ordbok vil det være mest korrekt å oppføre én betydning og la Krag og hans bruk av ordet stå som en etymologisk opplysning, slik:
SMEIGEDAG solfylt, stille og varm dag [visstn. dannet av Vilhelm Krag (1916) og brukt om en slik dag som går forut for dårlig vær].
I en større, vitenskapelig ordbok ville man være nødt å grave frem sitatet fra Tidens Tegn.
Vi har ikke mulighet for å verifisere at Krag var den første som brukte ordet. I Norsk Riksmålsordbok står det merkelig nok ikke, bare verbet, som er normalisert til SMEIKE. Man kan nok si at dannelsen er typisk for oppfinnsomme språkbrukere, som jo diktere vanligvis er – ja, især lyrikere. Jeg mistenker Krag for å ha kjent til de svenske ordene SMEKDAG (hvetebrødsdag, belagt på 1700-tallet), som er dannet etter SMEKMÅNAD (hvetebrødsdager, belagt på 1600-tallet; svensk har også SMEKVECKA (første uke av hvetebrødsdagene, belagt på 1800-tallet). Så har han overført betydningen.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi