• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Ord som «kjerke», «køl» og «bånn» i riksmålet

Ord som «kjerke», «køl» og «bånn» i riksmålet

18/11/2014 AV

Spørsmål:

Jeg har kjøpt heftet «NS, høgnorsken, og riksmålet». På side 5 står det at «kjerka» kom inn i bokmål i 1938, men ble tatt ut igjen etter hva jeg forstår i nov. 1941. Men denne NS-rettskrivingen ble reversert etter krigen. Så når kom «kjerka» inn i varmen igjen, og når ble den atter tatt ut fra bokmål? Og hvorfor skrev man ikke ordet med æ – «kjærka» – når man først skal være ultrafolkelig? Og hva med «kjerka» og «kjærka» i riksmål når man der man kan bruke former som «køl» og «bånn»?

Svar:

Jeg kan ikke se (i «Ny rettskrivningen 1941» og i Norsk Ordslite til bruk heime og på arbeidsplassen» fra 1943) at det står noe om formen KJERKE. I alle fall står formen som valgfri hovedform i «Ny læreboknormal 1959», og da med en forklarende parentes: (som før). Det betyr ganske enkelt at man ikke har brydd seg om hva som eventuelt skjedde med formen under krigen og henviser til 1938-rettskrivningen.

Interessant nok nevnes ikke KJERKE i departementets publikasjon om 1917-rettskrivningen, på linje med SEV, ELING, BLEKK, SLEPPHENDT, HELSE og KJELDE, som alle da ble sideformer (altså tillatt for elever) til henholdsvis SIV, ILING, BLIKK (metall), SLIPPHENDT, HILSE og KILDE. Men i Krogsrud og Seips store rettskrivningsordbok fra 1924, som nettopp dokumenterer 1917-rettskrivningen, står KJERKE oppført som sideform. Så langt kunne altså ordboksredaktører gå med sitt private initiativ den gang og senere i departementsgodkjente rettskrivningsordbøker. Sannsynligvis er det Torgeir Krogsrud som har stått bak; han var østlending og radikal, men Seip har sikkert godkjent den av ideologiske grunner. Han var ivrig opptatt med «Østlandsk reisning» på den tiden.

Formen ble tatt ut av bokmålet i 2005, da også SEV, BLEKK og HELSE forsvant. Dessverre forsvant ikke bøyningsformen KIRKA, som nå blir stadig vanligere å høre hos kjekkasprester, -proster og -bisper, som ellers bruker et noenlunde standardisert talespråk. Formen KIRKA vil telle med når jeg en gang melder meg ut av statskirken.

At KJERKE ble skrevet med E og ikke lydrett med Æ, henger sammen med mønsteret som fremgår av formene jeg nevnte ovenfor. Og så har vel E virket tilstrekkelig lydrett, siden så mange ord med Æ-lyd foran R skrives med E. At KJERKE ikke står i noen riksmålsordliste, skyldes at formen ikke har noen pregnant anvendelse som muntlig, familiær form i standardspråket. Sjøfolkenes KJERKA om Sjømannskirken teller ikke nok.

Formen KØL står ikke i Riksmålsordlisten (derimot KØLE (verb) og KØLA/KØLENDE) – alle betegnet som familiære former, altså muntlige, hverdagsspråklige. I «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner» er et familiært eksempel (skuffe på køl) nevnt under oppslagsordet KULL.

Formen BÅNN hadde etter hvert tradisjon både i skrift og tale da den ble normert inn i riksmålet omkring 1990. Tidligere hadde den bare forekommet i ordboken i uttrykket KLAMPEN I BÅNN under oppslagsordet BUNN. Faste uttrykk som KLAMPEN I BÅNN, SAMLING I BÅNN, BÅNN I BØTTA, FÅ SNØRET I BÅNN, og adjektivisk/adverbielt: (HELT) BÅNN, og kanskje flere, gjorde det naturlig å ta ordet inn i ordboken, merket «slang» og «familiært». Skrifttradisjonen tilsa skrivemåten med Å. Den offisielle sideformen BONN var lite brukt, og den ble da omsider fjernet fra bokmålet da BÅNN ble tillatt også der. I dagens bokmålsnorm er BUNN og BOTN likestilte former, mens BÅNN står for seg som et selvstendig ord.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Posted in: Hvordan skrives ...?

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]