Spørsmål:
Hei,
jeg lurte på om dere kunne gi meg en pekepinn på når nordmenn sluttet å si De og Dem, og gikk over til du og dere.
Svar:
For å ta det litt grundigere:
På landet i Norge, i de brede lag, har folk aldri sagt annet enn DU.
I Norge er bruken av DE et byfenomen, inspirert fra utlandet. På germansk område (altså skandinavisk og tysk) viste det seg senest på 1200-tallet, og det er omtalt i Kongespeilet, det store skriftet om bl.a. skikk og bruk i høyere sosiale lag, antagelig skrevet i 1260-årene. Skikken skriver seg fra senromersk/fransk kultur.
Slik omtrent var da tilstanden i omtrent 700 år, inntil man i 1970-årene – plutselig, kan vi trygt si hvis vi legger språkhistoriske mål på det – gikk over til å bruke entallspronomenene. Det er vanlig å regne overgangen som en virkning av «dialektbølgen», altså den mer liberale holdning til bruk av dialekt i sammenhenger hvor det før ikke ble regnet som passende.
Det er mulig at den nye praksisen skriver seg fra NRK (den nå avdøde nyhetsmedarbeideren Lars Jacob Krogh (fra Odalen) har vært nevnt). Man kan jo lett se situasjonen: mediefolk (med landsens bakgrunn) som omgås stortingsrepresentanter o.l. (med landsens bakgrunn) nesten daglig (og til dels nattlig), både i Stortingets restaurant og vandrehall og i Tostrupkjelleren. Det er lett å bli dus, og tilsvarende vanskelig å plutselig være dis i eteren. – Så har man idrettsreportasjene. Der har man antagelig vært dus fra kringkastingens barndom (1920- og 30-tallet).
I Riksmålsforbundets grammatikk («Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål»), hvor det står så mye godt og riktig, står det også en del om høflig tiltale (side 96-98).
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi