Spørsmål:
«regjeringen kjører over Kr-F «,. Jeg mener det er betydningsforskjell mellom det konkrete «kjøre over» og det abstrakte «overkjøre». Eksemplene i dagens mediabilde er legio på at det abstrakte er forsvunnet. Eksempel: «skal ruste oppkystvaktskip for 200 millioner»),, eller «Idsøe kaller tilbake hvetepølser» , de står da ikke ute og roper på pølsene? legge til rette eller tilrettelegge, osv. Omtrent daglig ser jeg dette gjort , som i «forhold skal legges til rette, i stedet for tilrettelegges», osv. Hvor kommer dette fra? er det anglisimer, eller fra nynorsk? Finnes det grammatikalske regler å støtte seg til her? .
Svar:
Takk for spørsmål. Det er en svær sak du er innom, og jeg kan her bare gi noen holdepunkter. Les i alle tilfelle det som står om «Forstavelsesverb vs. partikkelverb» på side 46-48 i Riksmålsgrammatikken.
Terminologien er nå som oftest: Fast sammensetning (overkjøre), tidligere kalt ekte sammensetning. Løs sammensetning (kjøre over), tidligere kalt uekte sammensetning.
Dagens tilstand er resultatet av en lang språkhistorisk utvikling, hvor dansk og tysk har spilt en rolle – og i de senere generasjoner også nynorsk skriftspråk og norske dialekter. Og dagens tilstand er vel å merke ikke stabil. Den kunne ha vært mer stabil (men ikke helt) hvis skriveopplæringen i skolen hadde lagt større vekt på tradisjonsbevaring. Men iallfall i en periode fra omkring 1938 og fremover er de løst sammensatte formene i for stor grad blitt heiet frem som muntligere, «greiere» osv. Utgangspunkt: nynorsk. Men når sant skal sies, skriver også August Western i sin store «Norsk Riksmåls-grammatikk for studerende og lærere» (1921), at løs sammensetning «stemmer best med den naturlige tale», og siden sammenskrevne former til dels skyldes tysk innflytelse, bør de «undgåes så meget som mulig» (side 377). – Kommer du over Westerns grammatikk i et bibliotek, så les gjerne avsnittet om sammensatte verb (side 377-386).
Forvirringen er altså gammel, og folk er ganske enkelt blitt usikre. Vi vil oppleve en fortsatt overgang fra fast til løs sammensetning, men den bør foregå langsommere enn tilfellet har vært.
Ser man på saken ut fra ordbetydning og bøyningsformer, blir den komplisert. Eksempelvis betyr OVERTA det samme som TA OVER, og med et unntak for perfektum kan de brukes noenlunde om hverandre: han skal overta / han overtar / han overtok som leder i 2013. Selv ville jeg bruke fast sammensetning her, og især i perfektum: han har overtatt som leder. Andre vil velge annerledes. Men tenker vi på sånt som å overta ledelsen i Tour de France, overta kommandoen, overta ansvaret, står fast sammensetning sterkere i forhold til løs.
Dette er vanskelig nok, og man kan ikke vente at den jevne dagligskribent skal legge vekt på det. Annerledes er det derimot når det gjelder ord med mer eller mindre forskjellig betydning, slik som de du nevner.
Regler kan man ikke gi, men retningslinjer:
- Tradisjonelt er det som oftest en forskjell eller en nyanse i betydning mellom den løse og den faste sammensetningen. De har henholdsvis konkret (egentlig, opprinnelig) betydning og abstrakt (overført, mer eller mindre billedlig betydning): LEGGE NED kontra NEDLEGGE. Det er i disse ordene at usikkerhetene er størst. MEN:
- I perfektum partisipp er det vanligere å bruke fast sammensetning enn i de andre tidsformene: bilen kjørte på, kjørte over to fotgjengere – men i passiv med perfektum partisipp: to fotgjengere ble påkjørt, overkjørt. Her er det stadig konkret betydning. – Jeg har en følelse av at avisen også ville ha skrevet: Idsøe har tilbakekalt hvetepølser – altså perfektum partisipp i et uttrykk i aktiv.
- I en del ord kan fast og løs sammensetning til nød kan brukes om hverandre, men ikke i alle betydninger. Det heter f.eks. bare OPPTA i betydningen «absorbere», men både f.eks. OPPTA og TA OPP BESTILLINGER.
Når det gjelder dine eksempler på KALLE TILBAKE og LEGGE TIL RETTE, er nok saken den at lange (treleddede) ord har lettere for å oppløses i sine faktorer enn toleddede.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi