• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Ihvertfall eller i hvert fall?

Ihvertfall eller i hvert fall?

18/11/2014 AV

Spørsmål:

Ordet ihvertfall/ i hvert fall

Jeg har alltid skrevet ihvertfall. Imidlertid, det kommer rød strek under det i Word, eksisterer ikke i bokmålsordlisten og på nettsiden korrekturavdelingen.no står det at sammenskrivningen er en vanlig skrivefeil.

Når jeg sjekker riksmålsordlisten er det sidestilt med i hvert fall.

Er det egentlig korrekt med sammenskrivning?

Svar:

Det er umulig å si hva som er korrekt og ukorrekt i slike tilfeller. Det kommer an på hvilket prinsipp man bestemmer seg for.
I dansk har de lang tradisjon for særskrivning: i dag, i så fald osv. osv. I Norge ble det skikk og bruk på 1800-tallet å sammenskrive i slike tilfeller og snesevis av andre: idag, isaafald. Dette fortsatte man med langt inn på 1900-tallet.
I rettskrivningslærene (f.eks. Aars og Hofgaard 1907, § 35), som er offisiell, dvs. godkjent av departementet, nevnes det som en vanskelighet “at avgjøre om man har en sammensætning til et nyt ord, eller forbindelse av to eller flere ord. Naar andet led føles som et selvstændig ord, bør det ogsaa skrives saa; i det hele bør man undgaa unødig sammenskrivning”. Konklusjonen er at “der maa i dette stykke være adskillig frihet”.

I den departementale veiledning om 1917-rettskrivningen (side 25-26) forsøker man å være mer eksakt, og gir tre regler for sammenskrivning:

Når siste ledd ikke har selvstendig trykk: utpå, nedi, derimot hvorfra . . . .

Når det ene av leddene ikke kan brukes alene: imidlertid, ifjor, igår, ihjel, overens, tilovers, omsider, såfremt, fordi . . . .

Når de to ordene er smeltet sammen og uttrykker et nytt begrep: avsted, undertiden, forresten, ifall, hvorvidt, nokså, likeså . . . . og sammensatte preposisjoner: ifra, igjennom osv.

I den departementale veiledning om 1938-rettskrivningen (side 46-47) står det at “særskrivningsprinsippet blir gjennomført så langt råd er. Sammenskrivning likevel i: dessuten, dessverre, for at (konj.), fordi (konj.), forresten (adv.), hvorvidt (konj.),imidlertid, istedenfor (men i stedet for), omsider, overalt, overhodet, underhånden, undertiden o.fl.”

I ”Ny læreboknormal 1959” følges dette opp og forsterkes: “Hovedprinsippet er at ordene skal skrives hver for seg når det ikke foreligger særskilte grunner til sammenskriving. I samsvar med dette prinsipp er det gjort forandringer i følgende ord [i forhold til 1938-reglene]: etter at, for at, fordi eller for di . . . . [21 eksempler]”

Stavekontrollen er innstilt på offisiell rettskrivning.

I riksmålsnormeringen har man fra 1950-årene forsøkt å imøtekomme det som blir praktisert. Stort sett har 1917-reglene vært fulgt, med en del valgfrihet. Imidlertid har særskrivningsprinsippet i offisiell rettskrivning fått større rom, især etter at elektronisk stavekontroll kom i bruk. Ikke alle tar seg bryet med å rette. Personlig synes jeg det er søkt å skrive f.eks. derhen, deromkring, ifall, ihjel og heisan (hei sann) i to ord, samt å normere gammeldagse ord som hittildags i tre. Men det går jo an å venne seg til sånt.

I rettskrivningsordbøkene og -ordlistene finner man både særskrevne og sammenskrevne tilfeller oppført på alfabetisk plass. I definisjonsordbøkene (f.eks. “Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner” og “Norsk Riksmålsordbok I-VI” er uttrykkene nesten alltid omtalt under hovedordet, altså idag under ordet dag, enten normen sier det ene eller det andre om sammenskrivning.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Posted in: Særskrivning og sammenskrivning

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]