Spørsmål:
Ordet ihvertfall/ i hvert fall
Jeg har alltid skrevet ihvertfall. Imidlertid, det kommer rød strek under det i Word, eksisterer ikke i bokmålsordlisten og på nettsiden korrekturavdelingen.no står det at sammenskrivningen er en vanlig skrivefeil.
Når jeg sjekker riksmålsordlisten er det sidestilt med i hvert fall.
Er det egentlig korrekt med sammenskrivning?
Svar:
Det er umulig å si hva som er korrekt og ukorrekt i slike tilfeller. Det kommer an på hvilket prinsipp man bestemmer seg for.
I dansk har de lang tradisjon for særskrivning: i dag, i så fald osv. osv. I Norge ble det skikk og bruk på 1800-tallet å sammenskrive i slike tilfeller og snesevis av andre: idag, isaafald. Dette fortsatte man med langt inn på 1900-tallet.
I rettskrivningslærene (f.eks. Aars og Hofgaard 1907, § 35), som er offisiell, dvs. godkjent av departementet, nevnes det som en vanskelighet “at avgjøre om man har en sammensætning til et nyt ord, eller forbindelse av to eller flere ord. Naar andet led føles som et selvstændig ord, bør det ogsaa skrives saa; i det hele bør man undgaa unødig sammenskrivning”. Konklusjonen er at “der maa i dette stykke være adskillig frihet”.
I den departementale veiledning om 1917-rettskrivningen (side 25-26) forsøker man å være mer eksakt, og gir tre regler for sammenskrivning:
Når siste ledd ikke har selvstendig trykk: utpå, nedi, derimot hvorfra . . . .
Når det ene av leddene ikke kan brukes alene: imidlertid, ifjor, igår, ihjel, overens, tilovers, omsider, såfremt, fordi . . . .
Når de to ordene er smeltet sammen og uttrykker et nytt begrep: avsted, undertiden, forresten, ifall, hvorvidt, nokså, likeså . . . . og sammensatte preposisjoner: ifra, igjennom osv.
I den departementale veiledning om 1938-rettskrivningen (side 46-47) står det at “særskrivningsprinsippet blir gjennomført så langt råd er. Sammenskrivning likevel i: dessuten, dessverre, for at (konj.), fordi (konj.), forresten (adv.), hvorvidt (konj.),imidlertid, istedenfor (men i stedet for), omsider, overalt, overhodet, underhånden, undertiden o.fl.”
I ”Ny læreboknormal 1959” følges dette opp og forsterkes: “Hovedprinsippet er at ordene skal skrives hver for seg når det ikke foreligger særskilte grunner til sammenskriving. I samsvar med dette prinsipp er det gjort forandringer i følgende ord [i forhold til 1938-reglene]: etter at, for at, fordi eller for di . . . . [21 eksempler]”
Stavekontrollen er innstilt på offisiell rettskrivning.
I riksmålsnormeringen har man fra 1950-årene forsøkt å imøtekomme det som blir praktisert. Stort sett har 1917-reglene vært fulgt, med en del valgfrihet. Imidlertid har særskrivningsprinsippet i offisiell rettskrivning fått større rom, især etter at elektronisk stavekontroll kom i bruk. Ikke alle tar seg bryet med å rette. Personlig synes jeg det er søkt å skrive f.eks. derhen, deromkring, ifall, ihjel og heisan (hei sann) i to ord, samt å normere gammeldagse ord som hittildags i tre. Men det går jo an å venne seg til sånt.
I rettskrivningsordbøkene og -ordlistene finner man både særskrevne og sammenskrevne tilfeller oppført på alfabetisk plass. I definisjonsordbøkene (f.eks. “Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner” og “Norsk Riksmålsordbok I-VI” er uttrykkene nesten alltid omtalt under hovedordet, altså idag under ordet dag, enten normen sier det ene eller det andre om sammenskrivning.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Særskrivning og sammenskrivning