Spørsmål:
Hvorfor heter det «feminisere» og ikke «femininisere»? Og hvorfor finner jeg ikke noe uttrykk for å gjøre noe maskulint – for eksempel «maskulinisere» – i Riksmålsordisten?
Svar:
Takk for nyttige spørsmål.
På det første er svaret antagelig: Fordi tre i-er føles uheldig mht. vellyden. Det heter FEMINISERE også i offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk). Det dukker av og til opp slike tilfeller, og man må ta en skjønnsmessig avgjørelse (eller se på og lytte til hva fagfolk foretrekker). Et eksempel er DAKTYLOLOGI (fingerspråk), som er så sjeldent at det ikke står i Riksmålsordlisten (men i Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner (Kunnskapsforlaget 2005)). Det har i riksmålsrettskrivningen også formen DAKTYLOGI, som er den eneste formen i offisiell rettskrivning. Her har etymologien spilt en rolle (gresk daktylos finger) samt alle de andre ordene som ender på -ologi. – Så har vi par som AKTIVISERE og det nye AKTIVERE, hvor betydningen er forskjellig. Som du skjønner, må det tas beslutninger som etter noen år kan vise seg å ha vært uheldige.
At MASKULINISERE ikke er med, kan enten være en forglemmelse, og da er det jeg som er synderen; ordet står i ordboken jeg nevnte. Eller det kan være utelatt fordi det er helt normal dannelse med -isere etter adjektivet, slike som det dannes mengder av uten at de kommer i ordlister. Ved FEMINISERE er det noe unormalt. – Jeg holder en knapp på den første forklaringen.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi