Spørsmål
Hei
Vi er en gruppe kolleger som diskuterte i lunsjen hva ordet kjerring kommer av. Alle er innforstått med bruken, men det kom to forslag til selve ordet. Det ene er at kjerring er en som har født tre sønner på rad, den andre ”en kjær ring” (til å ha på fingrene sannsynligvis).
Kan dere komme med et godt svar?
Svar
Det er moro at dere diskuterer språkspørsmål i lunsjen. Forslagene til hva kjerring betyr, vitner om at dere er kreative også. Men selv om tilløpet er godt, er ikke nedslaget like støtt – de betydningene dere har foreslått, stemmer dessverre ikke; kjerring har hverken med sønnefødsler eller fingerringer å gjøre. Ordet kommer fra norrønt kerling. Og kerling er avledet av karl eller kar, som betyr ’kar’.
Selv om dere vet hvordan ordet kjerring brukes, tar jeg likevel med artikkelen fra nettutgaven av Norsk Riksmålsordbok:
kjerring (subst.) Bøyningsformer: en ; -er; (gno. kerling avledet av karl, kar)
1 a eldre kvinne av de brede lag (ofte vanskelig å skille fra bet. b):
· to kærringer med sække på ryggen kommer nedover til kværnen (Ibs. Gynt 25)
· (den hele større flokk) endser skjald bag harpen ei meer end kjerring bag sin rok (Werg. I 228)
· gammel kærring mister tænder (Ibs. Gynt 159)
· (berøring med b:) hun er alt en kjerring, merket av flere unger (Bojer Folk 26)
b gift kvinne; husmor:
· (hun var ikke) noen kjerring, men en gammel jente (Hoel Veien 192)
· han kunde ikke tænke sig nogen, som vilde høve bedre til kjærring paa Tingstad end hun (Egge Fjord. 134)
c folk. , fam. hustru; kone:
· dumme mænd og trold til kjærringer (Asbj., Fo. Hu.ev., 218)
· de flestes kår er små, alle har de kærring og unger hjemme (Ibs. Gynt 193)
· han ejede ikke andet end en baad og et par gleder, som kjærringen holdt liv i ved fiskeaffald (Asbj. Fo. Hu.ev. 54)
d alm. i folk., fam. ordtak (med tilknytning til de forskjellige bet. ovenfor):
· fint skal det være, sa kjerringen (kjerringa), hun fikk en mahogniflis i enden
· en faar greie sig saa godt en kan, sa kjærringen, hun tørkede bordet med katungen (Sverdr. N. Land I 431)
· ungdommen raser, sa kjerringen, hun hoppet over et halmstrå
· ett vedtre kan ikke brenne og én kjerring kan ikke skjenne
· nye kniver er alltid blanke, gamle kjerringer er alltid kranke
· alle vet råd med en galen kjerring så nær som åen som har henne
· mannen visste ikke kjerringen (kjerringa) var gal før hun sang ved bordet
//
· kjerringa med staven lek lekt av en rekke av personer som holder hverandre i hendene og løper rundt mens de synger en regle (som begynner med ordene: kjerringa med staven, høit opi Hakedalen): (selskapsmenn som førte op) kjæringa med staven (Werg. VIII 524)
// (ofte med nedsett. bet., jf. kvinnfolk:):
· her sidder jeg og klynker som en gammel kjærring (Nans. Polh. I 322)
· (berøring med bet. 2:) De kan kalde mig en gammel kjærring! om jeg og Alert farer paa Nordsjøen mere (J. Lie Gaa paa 261)
2 folk. , fam. feig, redd mann:
· en kærring av en professor (Kinck Jahr 143)
· her i byen er alle mand kærringer (Ibs. Folk. 132)
3 fam., idr. fall i hopp på ski, i uttr. gjøre, lage en kjerring:
· reise kjerringa stå i hopp efter å ha falt en tidligere gang.
//
· vi må til Chamonix å reise kjerringa fra 1924 (Dagbl. 1926/12/6/3-5) gjenoprette nederlaget
4 (eft. gno.) hist., kjølsvin (i vikingeskib):
· masten støttes av meget solide stykker, kjølsvinet eller kjerringen og mastefisken (Shetelig No. folks liv I 300)
5 folk., fam. stor (våt) snefille; stort (vått) sneflak: det er begynt å snø «kjerringer» igjen (Aftp. 1951/85/6/4)
6 bakerspr. kake, i form av en kvinnefigur, til å henge på juletre; jf. mann (6), julemann og kakekone.
Lykke til med videre språkdiskusjoner!
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi