• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Hva kommer ordet kjerring av?

Hva kommer ordet kjerring av?

18/11/2014 AV

Spørsmål

Hei

Vi er en gruppe kolleger som diskuterte i lunsjen hva ordet kjerring kommer av. Alle er innforstått med bruken, men det kom to forslag til selve ordet. Det ene er at kjerring er en som har født tre sønner på rad, den andre ”en kjær ring” (til å ha på fingrene sannsynligvis).

Kan dere komme med et godt svar?

Svar

Det er moro at dere diskuterer språkspørsmål i lunsjen. Forslagene til hva kjerring betyr, vitner om at dere er kreative også. Men selv om tilløpet er godt, er ikke nedslaget like støtt – de betydningene dere har foreslått, stemmer dessverre ikke; kjerring har hverken med sønnefødsler eller fingerringer å gjøre. Ordet kommer fra norrønt kerling. Og kerling er avledet av karl eller kar, som betyr ’kar’.

Selv om dere vet hvordan ordet kjerring brukes, tar jeg likevel med artikkelen fra nettutgaven av Norsk Riksmålsordbok:

kjerring (subst.) Bøyningsformer: en ; -er; (gno. kerling avledet av karl, kar)

1 a eldre kvinne av de brede lag (ofte vanskelig å skille fra bet. b):

· to kærringer med sække på ryggen kommer nedover til kværnen (Ibs. Gynt 25)

· (den hele større flokk) endser skjald bag harpen ei meer end kjerring bag sin rok (Werg. I 228)

· gammel kærring mister tænder (Ibs. Gynt 159)

· (berøring med b:) hun er alt en kjerring, merket av flere unger (Bojer Folk 26)

b gift kvinne; husmor:

· (hun var ikke) noen kjerring, men en gammel jente (Hoel Veien 192)

· han kunde ikke tænke sig nogen, som vilde høve bedre til kjærring paa Tingstad end hun (Egge Fjord. 134)

c folk. , fam. hustru; kone:

· dumme mænd og trold til kjærringer (Asbj., Fo. Hu.ev., 218)

· de flestes kår er små, alle har de kærring og unger hjemme (Ibs. Gynt 193)

· han ejede ikke andet end en baad og et par gleder, som kjærringen holdt liv i ved fiskeaffald (Asbj. Fo. Hu.ev. 54)

d alm. i folk., fam. ordtak (med tilknytning til de forskjellige bet. ovenfor):

· fint skal det være, sa kjerringen (kjerringa), hun fikk en mahogniflis i enden

· en faar greie sig saa godt en kan, sa kjærringen, hun tørkede bordet med katungen (Sverdr. N. Land I 431)

· ungdommen raser, sa kjerringen, hun hoppet over et halmstrå

· ett vedtre kan ikke brenne og én kjerring kan ikke skjenne

· nye kniver er alltid blanke, gamle kjerringer er alltid kranke

· alle vet råd med en galen kjerring så nær som åen som har henne

· mannen visste ikke kjerringen (kjerringa) var gal før hun sang ved bordet

//

· kjerringa med staven lek lekt av en rekke av personer som holder hverandre i hendene og løper rundt mens de synger en regle (som begynner med ordene: kjerringa med staven, høit opi Hakedalen): (selskapsmenn som førte op) kjæringa med staven (Werg. VIII 524)

// (ofte med nedsett. bet., jf. kvinnfolk:):

· her sidder jeg og klynker som en gammel kjærring (Nans. Polh. I 322)

· (berøring med bet. 2:) De kan kalde mig en gammel kjærring! om jeg og Alert farer paa Nordsjøen mere (J. Lie Gaa paa 261)

2 folk. , fam. feig, redd mann:

· en kærring av en professor (Kinck Jahr 143)

· her i byen er alle mand kærringer (Ibs. Folk. 132)

3 fam., idr. fall i hopp på ski, i uttr. gjøre, lage en kjerring:

· reise kjerringa stå i hopp efter å ha falt en tidligere gang.

//

· vi må til Chamonix å reise kjerringa fra 1924 (Dagbl. 1926/12/6/3-5) gjenoprette nederlaget

4 (eft. gno.) hist., kjølsvin (i vikingeskib):

· masten støttes av meget solide stykker, kjølsvinet eller kjerringen og mastefisken (Shetelig No. folks liv I 300)

5 folk., fam. stor (våt) snefille; stort (vått) sneflak: det er begynt å snø «kjerringer» igjen (Aftp. 1951/85/6/4)

6 bakerspr. kake, i form av en kvinnefigur, til å henge på juletre; jf. mann (6), julemann og kakekone.

Lykke til med videre språkdiskusjoner!

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]