Spørsmål:
Jeg er såpass konservativ at jeg ikke helt liker at e-poster fra banker o.l. innledes med «Hei Bjørn»; jeg synes at forretningskorrespondanse bør ha en noe mer formell stil. Men det er også et sproglig aspekt; mangler det ikke et komma? Det er klart at det må være «Kjære Bjørn», siden «kjære» er et adjektiv, men, siden «hei» er en interjeksjon, burde det vel være «Hei, Bjørn»? Skulle det at «hei» er en interjeksjon, også tilsi at det, strengt tatt, bør vøre utropstegn etter «Bjørn»?
Når jeg først er inne på kommunikasjon, hvordan bør man i våre dager avslutte en samtale hvis man ønsker at det ikke skal være helt uformelt, f.eks. en telefonsamtale med en bank? Både «farvel» og «adjø» virker vel i våre dager kanskje litt gammelmodig, og jeg synes «hei» og «ha det» blir for uformelt, i likhet med «morna», som var det jeg vokste opp med på femtitallet. På engelsk er jo det opplagte i de fleste sammenhenger «goodbye», som synes å holde skansen uavhengig av moteretninger.
Svar:
Takk for spørsmål. Jeg tror vi er på bølgelengde.
Jeg har ennå ikke mottatt e-post fra ukjente med “Hei, Tor”, men en uendelighet med “Hei” alene, og jeg har ikke vennet meg til det i den grad at jeg bruker det selv. Muntlig bruk er en annen sak.
Når det gjelder bruk av komma og utropstegn, har du naturligvis rett. Etter de fleste interjeksjoner og etter svarord setter vi normalt komma. Etter HEI skal det alltid stå komma, etter HEIA ikke. Siden HEI er et utropsord, burde det strengt tatt stå utropstegn til slutt i ytringen også når det kommer et navn etter HEI, men massebruken av HEI har svekket utropskarakteren, og tegn etter brevoverskrift er man stort sett gått bort fra. Tidligere skrev man komma og fortsatte på ny linje med liten bokstav, og i private brev gjør man det til dels ennå, slik:
Kjære Bjørn,
du kan tro vi strevde med . . . .
Jeg praktiserer GOD MORGEN og GOD DAG som e-postoverskrifter, og det fungerer bra (tror jeg – ingen har protestert). Hvis jeg hadde sittet og sendt om kvelden, ville jeg ha skrevet GOD KVELD.
Avskjedshilsenen “HA DET” er etter min mening i orden muntlig mellom folk som kjenner hverandre. HEI som avskjedshilsen lyder noe svensk, og det gjelder enda mer HEI DA (svensk HEJ DÅ). ADJØ er en nøytral og korrekt hilsen (man tenker ikke lenger over hva den egentlig betyr: à Dieu “til Gud”, dvs. “Gud være med deg”), FARVEL derimot noe formell og kanskje gammelmodig.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi