Spørsmål
Hei! Jeg er en gutt på 16 år som har noen sære spørsmål. Er det grammatisk ukorrekt å skrive efter, nu osv? Gi gjerne eksempler på andre gamle ord som ikke brukes mer, men som er «lovlige» å bruke.
Svar
Du spør om det er grammatisk ukorrekt å skrive efter, nu osv. Grammatisk ukorrekt er det ikke, men hva rettskrivning angår, er det ikke fritt frem å bruke disse ordformene.
I offisiell rettskrivning (dvs. den rettskrivningen som må benyttes av statsansatte og skoleelever samt i lærebøker) er formene efter og nu ikke tillatt, her må det hete etter og nå. I dine skriftlige skolearbeider kan du følgelig ikke skrive efter og nu; disse formene hører til den uoffisielle riksmålsnormen.
I den er efter og nu valgfrie former; dvs. at de er likestilt med etter og nå. Efter og nu er «mindretallsformer» i riksmålet, de sidestilte formene etter og nå brukes oftere. Men de førstnevnte ordene påtreffes – både skriftlig og muntlig – i (deler) av Nord-Norge er jo nu en naturlig del av talespråket.
Efter og nu er altså fullt lovlig i riksmål, men i og med at de er mindretallsformer, er de ikke stilistisk nøytrale; de kan gi et inntrykk av høytidelig og litterært preget språk. Dersom de brukes i en ellers relativt hverdagslig tekst (både språklig og innholdsmessig), vil de dessuten kunne virke avstikkende og stilistisk inkonsekvente.[1] Hva en riksmålsbruker skal velge, blir da et spørsmål om smak og behag samt hva som føles mest naturlig for språkbrukeren, både generelt og i den gitte skrivesituasjonen. Dersom du i privat sammenheng ønsker å skrive riksmål, kan du altså bruke efter og nu, men det er like korrekt – like mye riksmål om du vil – å bruke etter og nå (hvilke som nevnt er de eneste tillatte formene i offisielt bokmål).
Du ønsker deg eksempler på ”gamle ord som ikke brukes mer, men som er ’lovlige’ å bruke”. Jeg tolker dette i retning av eksempler på riksmålsord som også er tillatt i offisielt bokmål; ord som du kan bruke i dine skriftlige skolearbeider. Nedenfor har jeg derfor tatt med noen eksempler på ord som var totalforbudt i offisiell rettskrivning før 1980, men som er blitt tatt inn igjen som sidestilte former mellom 1980 og 1991.
Ren riksmålsform før 1980
Offisielt bokmål etter 1981
bjerk
ferge
fjel
frem
havn (beitemark)
huggorm
krave
rede (fugle-)
syd bjørk el. bjerk
ferje el. ferge
fjøl el. fjel
fram el. frem
hamn el. havn
hoggorm el. huggorm
krage el. krave
reir el. rede
sør el. syd
De eksemplene jeg har gitt, er bare noen ytterst få. Dersom du er interessert i autentiske eksempler på bruk av gamle/foreldede – og nye – riksmålsord, viser jeg til Norsk riksmålsordbok (6 bind). Ellers viser jeg til Riksmålsordboken og Riksmålsordlisten. Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner er en ordbok for riksmål og moderat bokmål. I denne ordboken er de rene riksmålsformene, dvs. former som ikke også er tillatt i offisielt bokmål, merket på en spesiell måte – det kan være nyttig.
Posted in: Diverse