• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Generelle regler for «de» og «dem»

Generelle regler for «de» og «dem»

07/11/2014 AV

Spørsmål: Jeg har et spørsmål hva gjelder bruken av de og dem. Språkbruken er her mildt sagt vaklende. Hva er og forblir godt riksmål når det gjelder disse pronomener? Og når gjelder De/dem/Dere/deres/Deres?

Svar: Pronomenet de hører med blant de pronomener som skiller mellom en såkalt subjektsform og en såkalt objektsform. Tilsammen er det seks pronomener som har dette skillet. De seks pronomenene er:

subjektsform objektsform

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

vi oss

de dem

Litt forenklet sagt skal subjektsformen brukes når pronomenet er subjekt, mens objektsformen skal benyttes når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon:

SUBJEKT: De drakk kakao.

OBJEKT: Guttene skremte dem.

(NB! Objektet kan også stå først i setningen: Dem skremte guttene = Dem var det guttene som skremte.)

ETTER PREPOSISJON: Hun snakket til dem.

Når pronomenet er predikativ, dvs. når det står etter verbene være og bli, er det valgfritt med de eller dem: De er de / dem. Tradisjonell analyse krever imidlertid de.

Reglene ovenfor er relativt greie å huske. Problemene dukker – som spørsmålsstilleren påpeker – først og fremst opp når pronomenet har preposisjon foran og som etter. Svært mange er i tvil om det heter:

1 a) Styret ansatte de som var best kvalifisert.

b) Styret ansatte dem som var best kvalifisert.

2 a) Hun tenkte på de som var på ferie.

b) Hun tenkte på dem som var på ferie.

For å finne den riktige formen av pronomenet i disse eksemplene trenger vi litt grammatisk analyse. La oss se på 1 først: Styret ansatte de/dem som var best kvalifisert. Denne ytringen består av en oversetning (styret ansatte de/dem som var best kvlifisert) og en leddsetning/relativsetning (som var best kvalifisert). Leddsetningen er altså en del av oversetningen, og den står som en beskrivelse til pronomenet de. Når vi analyserer oversetningen, ser vi at pronomenet de/dem fungerer som objekt.[1] Ifølge de ovenstående reglene skal det dermed hete: Styret ansatte dem som var best kvalifisert. Dette er den tradisjonelle analysen.

Eksempel 2 kan behandles på samme måte som 1: Hun tenkte på de/dem som var på ferie. Vi har en oversetning (hun tenkte på de/dem som var på ferie) og en leddsetning/relativsetning (som var på ferie). Når vi ser nærmere på oversetningen, finner vi at pronomenet de/dem står etter en preposisjon, og da er regelen klar – det skal hete dem: Hun tenkte på dem som var på ferie.

La oss så gå et steg videre. Som nevnt består eksemplene 1 og 2 av en oversetning og en leddsetning. Vi har analysert oversetningene og funnet ut at pronomenene skal ha objektsform. Når vi analyserer leddsetningene (relativsetningene), blir resultatet imidlertid et annet. Relativsetningen i 1 er: som var best kvalifisert. Var er verbal, best kvalifisert er predikativ, og som er subjekt.[2] Men faktisk sett er det jo ikke som som er best kvalifisert; det er de som er best kvalifisert. Med andre ord: Det pronomenet som er objekt i oversetningen, fungerer samtidig som subjekt i relativsetningen. Og et subjekt skal jo stå i subjektsform: Analysen av relativsetningen sier altså at det skal hete: Styret ansatte de som var best kvalifisert.

Det er blant annet denne dobbeltfunksjonen til pronomenet (det er objekt i oversetningen, men subjekt i relativsetningen) som skaper problemer og bidrar til vaklende språkbruk.[3] Og som spørsmålsstilleren sier det: ”Bokmålsrelativismen gjør ikke saken bedre.” Språkrådet godkjenner nemlig både subjektsformen de og objektsformen dem i setninger av den typen vi har sett på. Hvilken form man skal velge, avhenger av om man legger størst vekt på oversetningen eller relativsetningen.

Den tradisjonelle skolegrammatiske analysen, jf. ovenfor, viser imidleritd vei ut av dette uføret: Foran en relativsetning skal pronomenet få form etter hvilken funksjon det har i oversetningen, jf.: Styret ansatte dem som var best kvalifisert (dem er objekt i oversetningen); hun tenkte på dem som var på ferie (dem står etter en preposisjon i oversetningen); de som han ropte opp, stilte seg i rekke (de er subjekt i oversetningen). Denne analysen ”er og forblir” godt riksmål, og følger man denne analysen, skulle det heller ikke være tvil om hvilken form pronomenet skal ha.

De/dem/Dere/deres/Deres

De, Dem, Deres er såkalt høflige pronomener, dvs. pronomenformer som benyttes i høflig tiltale. Formene faller sammen med flertallsformene av de personlige pronomenene (de, dem, deres), men de høflige formene brukes når man henvender seg til én. De høflige formene skrives med stor forbokstav: Vil De komme og sette Dem på Deres plass? I henvendelse til flere bruker man i moderne norsk dere, og dette ordet skrives alltid med liten forbokstav: Vil dere komme og sette dere på deres plasser?

I moderne norsk skal du og dere aldri skrives med stor forbokstav (med mindre ordene står først i en setning). Det er altså feil å skrive ”Du” eller ”Dere” for å være høflig. Når man henvender seg til én person, har man valget mellom du/deg/din eller De/Dem/Deres. Når man henvender seg til flere, er det kun dere/deres som er mulig.

Posted in: De/dem

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]