Spørsmål: Jeg har et spørsmål hva gjelder bruken av de og dem. Språkbruken er her mildt sagt vaklende. Hva er og forblir godt riksmål når det gjelder disse pronomener? Og når gjelder De/dem/Dere/deres/Deres?
Svar: Pronomenet de hører med blant de pronomener som skiller mellom en såkalt subjektsform og en såkalt objektsform. Tilsammen er det seks pronomener som har dette skillet. De seks pronomenene er:
subjektsform objektsform
jeg meg
du deg
han ham
hun henne
vi oss
de dem
Litt forenklet sagt skal subjektsformen brukes når pronomenet er subjekt, mens objektsformen skal benyttes når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon:
SUBJEKT: De drakk kakao.
OBJEKT: Guttene skremte dem.
(NB! Objektet kan også stå først i setningen: Dem skremte guttene = Dem var det guttene som skremte.)
ETTER PREPOSISJON: Hun snakket til dem.
Når pronomenet er predikativ, dvs. når det står etter verbene være og bli, er det valgfritt med de eller dem: De er de / dem. Tradisjonell analyse krever imidlertid de.
Reglene ovenfor er relativt greie å huske. Problemene dukker – som spørsmålsstilleren påpeker – først og fremst opp når pronomenet har preposisjon foran og som etter. Svært mange er i tvil om det heter:
1 a) Styret ansatte de som var best kvalifisert.
b) Styret ansatte dem som var best kvalifisert.
2 a) Hun tenkte på de som var på ferie.
b) Hun tenkte på dem som var på ferie.
For å finne den riktige formen av pronomenet i disse eksemplene trenger vi litt grammatisk analyse. La oss se på 1 først: Styret ansatte de/dem som var best kvalifisert. Denne ytringen består av en oversetning (styret ansatte de/dem som var best kvlifisert) og en leddsetning/relativsetning (som var best kvalifisert). Leddsetningen er altså en del av oversetningen, og den står som en beskrivelse til pronomenet de. Når vi analyserer oversetningen, ser vi at pronomenet de/dem fungerer som objekt.[1] Ifølge de ovenstående reglene skal det dermed hete: Styret ansatte dem som var best kvalifisert. Dette er den tradisjonelle analysen.
Eksempel 2 kan behandles på samme måte som 1: Hun tenkte på de/dem som var på ferie. Vi har en oversetning (hun tenkte på de/dem som var på ferie) og en leddsetning/relativsetning (som var på ferie). Når vi ser nærmere på oversetningen, finner vi at pronomenet de/dem står etter en preposisjon, og da er regelen klar – det skal hete dem: Hun tenkte på dem som var på ferie.
La oss så gå et steg videre. Som nevnt består eksemplene 1 og 2 av en oversetning og en leddsetning. Vi har analysert oversetningene og funnet ut at pronomenene skal ha objektsform. Når vi analyserer leddsetningene (relativsetningene), blir resultatet imidlertid et annet. Relativsetningen i 1 er: som var best kvalifisert. Var er verbal, best kvalifisert er predikativ, og som er subjekt.[2] Men faktisk sett er det jo ikke som som er best kvalifisert; det er de som er best kvalifisert. Med andre ord: Det pronomenet som er objekt i oversetningen, fungerer samtidig som subjekt i relativsetningen. Og et subjekt skal jo stå i subjektsform: Analysen av relativsetningen sier altså at det skal hete: Styret ansatte de som var best kvalifisert.
Det er blant annet denne dobbeltfunksjonen til pronomenet (det er objekt i oversetningen, men subjekt i relativsetningen) som skaper problemer og bidrar til vaklende språkbruk.[3] Og som spørsmålsstilleren sier det: ”Bokmålsrelativismen gjør ikke saken bedre.” Språkrådet godkjenner nemlig både subjektsformen de og objektsformen dem i setninger av den typen vi har sett på. Hvilken form man skal velge, avhenger av om man legger størst vekt på oversetningen eller relativsetningen.
Den tradisjonelle skolegrammatiske analysen, jf. ovenfor, viser imidleritd vei ut av dette uføret: Foran en relativsetning skal pronomenet få form etter hvilken funksjon det har i oversetningen, jf.: Styret ansatte dem som var best kvalifisert (dem er objekt i oversetningen); hun tenkte på dem som var på ferie (dem står etter en preposisjon i oversetningen); de som han ropte opp, stilte seg i rekke (de er subjekt i oversetningen). Denne analysen ”er og forblir” godt riksmål, og følger man denne analysen, skulle det heller ikke være tvil om hvilken form pronomenet skal ha.
De/dem/Dere/deres/Deres
De, Dem, Deres er såkalt høflige pronomener, dvs. pronomenformer som benyttes i høflig tiltale. Formene faller sammen med flertallsformene av de personlige pronomenene (de, dem, deres), men de høflige formene brukes når man henvender seg til én. De høflige formene skrives med stor forbokstav: Vil De komme og sette Dem på Deres plass? I henvendelse til flere bruker man i moderne norsk dere, og dette ordet skrives alltid med liten forbokstav: Vil dere komme og sette dere på deres plasser?
I moderne norsk skal du og dere aldri skrives med stor forbokstav (med mindre ordene står først i en setning). Det er altså feil å skrive ”Du” eller ”Dere” for å være høflig. Når man henvender seg til én person, har man valget mellom du/deg/din eller De/Dem/Deres. Når man henvender seg til flere, er det kun dere/deres som er mulig.
Posted in: De/dem