Spørsmål:
Jeg holder på med en forskningsartikkel. Et begrep som blir brukt for å måle overlevelse i pasientgrupper er «fem-års-overlevelse». Dette representerer altså en verdi.
I min oppgave har jeg vært konsekvent på å skrive tallene 1-12 med bokstaver.
Hva anbefaler dere med hensyn til «fem-års-overlevelse»? Det er nok tydeligere i teksten om jeg skriver det som «5-års-overlevelse».
Er det riktig med «fem-års-overlevelse», eller bør man f.eks krive «5-års overlevelse», «fem-års overlevelse» eller andre varianter?
Kan man gjøre unntak i å skrive 1-12 med bokstaver for å framheve tydelighet i en vitenskapelig tekst?
Svar:
Takk for et meget “akribisk” spørsmål. Gid alle var så kresne!
Man kan i alle fall fravike regelen om bokstaver for tall under 13 når det i nærheten eller i sammenhengen (f.eks. innenfor samme avsnitt) er bruk for et parallelt uttrykk med et høyere tall. Man bør f. eks. skrive: “Han var vant til å undervise små grupper på under 10 elever, så det var en overgang å ha klasser med over 20.” Også bokstaver begge steder kan etter min mening godtas, når det dreier seg om usammensatte ord: tyve, tredve, førti osv., men sifre er nok det beste. I en vitenskapelig tekst er imidlertid kravene større; det bør være konsekvens gjennom det hele.
Du skriver at “fem-års-overlevelse” er en verdi. Hvis du med det mener det er noe bortimot en enhet – altså hvis overlevelsesutsiktene nærmest måles og uttrykkes i enheter på fem år – blir det kanskje ikke bruk for tall som 15, 20, 25 . . . , men blir det tale om “15-års-overlevelse”, ville jeg ikke nøle med å skrive også “fem” med siffer.
Om man skal sammenskrive eller særskrive slike uttrykk, beror især på om de uttales som ett ord. I ditt tilfelle finner jeg begge uttaler naturlige: “fe´mmårsåvelevlse” og “fe´mmårs å:`velevlse” (her gjengitt med standard østnorsk uttale som i Norsk Uttaleordbok (1969)). Men jeg vil tro at de som omgås uttrykket til daglig, vil velge den første uttalen.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Hvordan skrives ...?