Spørsmål:
På forsiden 14. november er det sitert fra Per Egil Hegges språkspalte, der han sier at «det er ingen grunn til å underslå at [norsk] er et vanskelig språk».
Er det egentlig det? Det er greit at vi har 2 1/2 kjønn på substantivene, og en litt kinkig ordstilling her og der. Og at engelsk vel må være (enda) enklere. Men bortsett fra det? Fransk har vel totalt 17 tider og 6 person/tall-kombinasjoner som de bøyer verb i, bare som et eksempel. Finsk har jeg hørt påstått er umulig å lære dersom man ikke har fått det inn med morsmelken. Er egentlig norsk et vanskelig språk sammenlignet med mange andre?
Svar:
Dette spørsmålet kunne det svares mye på. Det følgende blir i all korthet (jeg går ut fra at du tenker deg i en utlendings sted, at han eller hun er født med et europeisk språk, og at det er riksmål/bokmål det gjelder å lære):
1. Muntlig skulle norsk være forholdsvis lett å lære hvis læremestrene bruker standardtalespråket «omhyggelig, men ukunstlet», som man uttrykte det i 1907. Siden dialekter brukes i såpass stor utstrekning – også i etermediene, som nok er en viktig kilde for læring av talespråk – kan mangt og meget forvirre. Mange utlendinger som mener de har lært norsk så noenlunde, kan bli overrasket når de kommer til et annet sted i landet.
2. Norsk tale har en forholdsvis god støtte i skriftbildet. Det vil si at man med rimelig grad av sikkerhet kan si hvordan et ord skrives når man hører det uttalt, og omvendt: være noenlunde sikker på hvordan man skal uttale et ord man ser skrevet. På dette punktet er norsk lettere enn engelsk og dansk. Finsk sies å være helt patent: samsvaret skrift/tale er fullkomment og uten unntak.
3. Av dette følger at rettskrivning og bøyning er forholdsvis lette å lære, men det gjelder jo bare den moderate. Valgfriheten i offisiell rettskrivning er uoverskuelig, og det kan også gjelde slikt som -ing og -ning i verbalsubstantiver, bøyning av svake verb i 2. klasse (bygget/bygde) og en lang rekke andre tilfeller, hvor to eller flere former er i bruk skriftlig, og hvor noen ganger begge/alle formene er tillatt, andre ganger bare én. Det kommer altså an på hvor høyt og omfattende man sikter.
4. Setningsbygningen i tysk og skandinavisk byr på den velkjente vanskeligheten at rekkefølgen subjekt – verbal snus når et annet ledd enn subjektet kommer først i setningen (Vi reiser i morgen kontra I morgen reiser vi). Denne regelen gjelder imidlertid nesten 100 prosent og skulle være mulig både å lære og å bruke for en som går inn for det. Men selvsagt er det andre små finesser i setningsbygningen som kan by på vanskeligheter.
5. Hegge mener vel at det er vanskelig å lære norsk godt, og det kan man være enig i, når man tenker på sånt som bruken av modalverb, pronomener, preposisjoner. Hvorvidt norsk er vanskeligere på slike punkter enn andre språk, tør jeg ikke uttale meg om. Norsk er iallfall ikke så fast regulert og normert som enkelte andre språk.
6. Når alt kommer til alt, er alle språk vanskelige å lære godt. Alle som har forsøkt å skrive skjønnlitteratur på andre språk enn sitt eget, uansett hvor godt man ellers behersker det andre, kan skrive under på det.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Diverse