• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / Er ettersom og fordi helt det samme?

Er ettersom og fordi helt det samme?

22/12/2016 AV

Spørsmål: Ettersom vs. fordi. Kan ordet ettersom alltid erstattes med ordet fordi? Er forskjellen eventuelt at ettersom er mer formell stil? Og har det en konsekvens i setningsstrukturen når man benytter ettersom framfor fordi?

Svar:

Du spør interessant, og med grunnlag i en sikker språkfølelse. Et sammenfattende svar må bli et klart nei. Men saken har flere sider, og du får et tredelt og ganske langt svar.

1. De to ordene fordi og ettersom står begge i rekken av årsakssubjunksjoner (tidligere betegnelse: årsakskonjunksjoner) sammen med siden og da, men de kan ikke alltid brukes om hverandre – ja, en kresen stilist veier nok hvert tilfelle, og tenker også over om ikke den sideordnede konjunksjonen for er like god eller bedre.

Fordi er ordet for den direkte årsak, den som knyttes direkte til verbalet i oversetningen:
Han had om unnskyldning fordi han kom for sent. Forsentkommingen er den direkte årsak til at han bad om unnskyldning.
Det er vel ikke umulig å bruke ettersom eller siden i den setningen, men da kommer det inn en nyanse, omtrent denne: «Det er skikk og bruk å be om unnskyldning når man kommer for sent, så derfor gjorde han det». Altså: Med ettersom eller siden trekker man inn en bredere årsaksbakgrunn enn med fordi, som ikke strekker seg lenger enn til verbalet.

Dessuten et godt råd: I Riksmålsgrammatikken (som du ikke bør være foruten) står det på side 146: «Man skal i det hele tatt være forsiktig med FORDI når hovedsetningen inneholder en nektelse. Setningen Vi liker ham ikke fordi han er så overlegen er ikke god; den er tvetydig og kan ikke bare bety ‘vi misliker ham fordi han er overlegen’, men faktisk også ‘det er ikke fordi han er så overlegen at vi liker ham’. Den første av disse to betydningene kommer klarere frem hvis vi setter komma etter ikke:
Vi liker ham ikke, fordi han er så overlegen, men en helt entydig formulering får vi bare med siden [eller ettersom] eller for – og komma i begge tilfeller.»

2. Det blir smått om senn vanligere å bruke fordi når det korrekte er for, mest i talespråk. Det står også litt om det på side 146 i grammatikken, og det gis også en mulig forklaring på fenomenet: «Antagelig oppfattes fordi som en tydeligere, «sterkere» konjunksjon enn for«. Betydningsmessig står for på linje med ettersom og siden (se ovenfor), men når det gjelder syntaksen (setningsbygningen), er det klar forskjell. For forbinder to hovedsetninger, mens fordi forbinder en leddsetning (bisetning) med en oftest foranstilt hovedsetning. Den forskjellen kommer frem når setning nr. 2 inneholder et adverbialt ledd. I leddsetninger kan eller skal et slikt ledd stå mellom subjekt og verbal, men i hovedsetninger kan det ikke stå noe mellom subjekt og verbal:
Vi må være ute i god tid, for det er alltid så fullt der – to hovedsetninger forbundet mer FOR.
Vi må være ute i god tid, ettersom/siden det er alltid så fullt der – hovedsetning + leddsetning, og med tidsadverbialet alltid mellom subjektet det og verbalet er.
Skulle man bruke fordi her – og det er ikke umulig, med den lille nyansen jeg nevnte ovenfor -, så blir det:
Vi må være ute i god tid(,)  fordi det er alltid så fullt der. 
Den feilaktige uttrykksmåten som for tiden brer seg, består i å bruke fordi som om det var en sideordnende konjunksjon (for):
Vi må være ute i god tid, fordi det er alltid så fullt der. 

Unngå den feilen!

I ordboken «Nyord i norsk» (Kunnskapsforlaget 2012) er fenomenet nevnt under oppslagsordet fordi, og redaktørene har funnet et mulig førstegangsbelegg i tidsskriftet «Naturen» fra 1963: Resultatet  [av undersøkelsen] er ikke helt riktig, fordi prøvene omfatter ikke så mye smålaks. Her skulle det altså ha stått for – eller … fordi prøvene ikke omfatter … (nektelsesadverbialet ikke mellom subjektet og verbalet i leddsetningen).

I Riksmålsgrammatikken (side 153-159) står det også en del om leddenes plass i setningen.Fordi-tilfellet nevnes på side 155 som en av tre hovedtyper.

3. Endelig nevnes også (side 146) også årsakssubjunksjonen da: «Da uttrykker som regel en årsak som forutsettes kjent, og setningen den innleder, står derfor ofte foran hovedsetningen: Da ingen hadde innvendinger mot forslaget, ble det vedtatt uten diskusjon. Denne rekkefølgen er naturlig på tilsvarende måte som når da er tidssubjunksjon: En årsak ligger forut i tid i forhold til det den forårsaker.»

–    –    –
Et spørsmål: Hvordan kan man klare seg her i verden uten Riksmålsgrammatikken? Og uten Nyordboken?

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

Posted in: Diverse

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]