Spørsmål: Ettersom vs. fordi. Kan ordet ettersom alltid erstattes med ordet fordi? Er forskjellen eventuelt at ettersom er mer formell stil? Og har det en konsekvens i setningsstrukturen når man benytter ettersom framfor fordi?
Svar:
Du spør interessant, og med grunnlag i en sikker språkfølelse. Et sammenfattende svar må bli et klart nei. Men saken har flere sider, og du får et tredelt og ganske langt svar.
1. De to ordene fordi og ettersom står begge i rekken av årsakssubjunksjoner (tidligere betegnelse: årsakskonjunksjoner) sammen med siden og da, men de kan ikke alltid brukes om hverandre – ja, en kresen stilist veier nok hvert tilfelle, og tenker også over om ikke den sideordnede konjunksjonen for er like god eller bedre.
Fordi er ordet for den direkte årsak, den som knyttes direkte til verbalet i oversetningen:
Han had om unnskyldning fordi han kom for sent. Forsentkommingen er den direkte årsak til at han bad om unnskyldning.
Det er vel ikke umulig å bruke ettersom eller siden i den setningen, men da kommer det inn en nyanse, omtrent denne: «Det er skikk og bruk å be om unnskyldning når man kommer for sent, så derfor gjorde han det». Altså: Med ettersom eller siden trekker man inn en bredere årsaksbakgrunn enn med fordi, som ikke strekker seg lenger enn til verbalet.
Dessuten et godt råd: I Riksmålsgrammatikken (som du ikke bør være foruten) står det på side 146: «Man skal i det hele tatt være forsiktig med FORDI når hovedsetningen inneholder en nektelse. Setningen Vi liker ham ikke fordi han er så overlegen er ikke god; den er tvetydig og kan ikke bare bety ‘vi misliker ham fordi han er overlegen’, men faktisk også ‘det er ikke fordi han er så overlegen at vi liker ham’. Den første av disse to betydningene kommer klarere frem hvis vi setter komma etter ikke:
Vi liker ham ikke, fordi han er så overlegen, men en helt entydig formulering får vi bare med siden [eller ettersom] eller for – og komma i begge tilfeller.»
2. Det blir smått om senn vanligere å bruke fordi når det korrekte er for, mest i talespråk. Det står også litt om det på side 146 i grammatikken, og det gis også en mulig forklaring på fenomenet: «Antagelig oppfattes fordi som en tydeligere, «sterkere» konjunksjon enn for«. Betydningsmessig står for på linje med ettersom og siden (se ovenfor), men når det gjelder syntaksen (setningsbygningen), er det klar forskjell. For forbinder to hovedsetninger, mens fordi forbinder en leddsetning (bisetning) med en oftest foranstilt hovedsetning. Den forskjellen kommer frem når setning nr. 2 inneholder et adverbialt ledd. I leddsetninger kan eller skal et slikt ledd stå mellom subjekt og verbal, men i hovedsetninger kan det ikke stå noe mellom subjekt og verbal:
Vi må være ute i god tid, for det er alltid så fullt der – to hovedsetninger forbundet mer FOR.
Vi må være ute i god tid, ettersom/siden det er alltid så fullt der – hovedsetning + leddsetning, og med tidsadverbialet alltid mellom subjektet det og verbalet er.
Skulle man bruke fordi her – og det er ikke umulig, med den lille nyansen jeg nevnte ovenfor -, så blir det:
Vi må være ute i god tid(,) fordi det er alltid så fullt der.
Den feilaktige uttrykksmåten som for tiden brer seg, består i å bruke fordi som om det var en sideordnende konjunksjon (for):
Vi må være ute i god tid, fordi det er alltid så fullt der.
Unngå den feilen!
I ordboken «Nyord i norsk» (Kunnskapsforlaget 2012) er fenomenet nevnt under oppslagsordet fordi, og redaktørene har funnet et mulig førstegangsbelegg i tidsskriftet «Naturen» fra 1963: Resultatet [av undersøkelsen] er ikke helt riktig, fordi prøvene omfatter ikke så mye smålaks. Her skulle det altså ha stått for – eller … fordi prøvene ikke omfatter … (nektelsesadverbialet ikke mellom subjektet og verbalet i leddsetningen).
I Riksmålsgrammatikken (side 153-159) står det også en del om leddenes plass i setningen.Fordi-tilfellet nevnes på side 155 som en av tre hovedtyper.
3. Endelig nevnes også (side 146) også årsakssubjunksjonen da: «Da uttrykker som regel en årsak som forutsettes kjent, og setningen den innleder, står derfor ofte foran hovedsetningen: Da ingen hadde innvendinger mot forslaget, ble det vedtatt uten diskusjon. Denne rekkefølgen er naturlig på tilsvarende måte som når da er tidssubjunksjon: En årsak ligger forut i tid i forhold til det den forårsaker.»
– – –
Et spørsmål: Hvordan kan man klare seg her i verden uten Riksmålsgrammatikken? Og uten Nyordboken?
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Diverse