Spørsmål:
Jeg har et spørsmål angående bruken av «enda» som tidsadverb.
Spørsmålet kom opp etter at jeg hadde fått beskjed fra en billettautomat om at jeg «enda ikke var sjekket inn.»
Jeg har alltid vært vant til å bruke «ennå» som tidsadverb, og «enda» kun som gradsadverb, men i etterkant av dette har jeg blitt klar over at ordene kan brukes om hverandre i bokmål.
Spørsmålet mitt er om det ikke finnes noen retningslinjer for riktig bruk. Hvis bruken er valgfri, hvorfor har vi i det hele tatt ordet «ennå»?
Svar:
Om ENNÅ og ENDA
Den regelen du har fulgt, kan du godt følge videre, og du må regne med å se den både fulgt og brutt flere ganger i uken, nå når du først er blitt oppmerksom på usikkerheten. Vær obs på at den store rettskrivningenordboken for offisiell rettskrivning (Tanums store) ikke sier noe om bruksmåten for de to ordene. Riksmålsordlisten sier litt, i tråd med det følgende:
TIDSADVERBET
ENNÅ bør brukes om nåtidsforhold, altså med betydningen «fremdeles på dette tidspunkt, stadig, hittil», f.eks. HAN ER HER ENNÅ. VI HAR ENNÅ IKKE HØRT NOE.
ENDA bør brukes om fortidige forhold, altså med betydningen «fremdeles den gang, så sent som», f.eks.: I 1930 VAR QUISLING BARE EN PERMITTERT KAPTEIN I HÆREN. I FORRIGE UKE VISSTE MAN ENDA IKKE NOE.
GRADSADVERBET
ENDA. Bare dette, og bare foran komparativ, f.eks. ENDA BEDRE, ENDA FLERE.
I eldre riksmålslitteratur er det vanlig å si ENNU/ENDNU brukt som gradsadverb, og i dagligtale er «ennå bedre» / «enna bedre» / ennu bedre» gangbart.
Dansk har bare ENDNU som gradsadverb; i svensk brukes både ÄNDÅ og ÄNNU.
ADVERB MED INNRØMMENDE BETYDNING
ENDA («likevel, tross alt») f.eks.: DET FIKK ENDA GÅ AN, HVIS . . .
ADVERB MED FORSKJELLIG SLAGS UTHEVENDE BETYDNING
F.eks.: ENDA EN GANG. DET VAR DA ENDA GODT! HADDE JEG ENDA VISST DETTE FØR! DET VAR ENDA DET ÅRET DET SNØDDE 17. MAI.
For fullstendighetens skyld: ENDA kan også være underordnende konjunksjon (subjunksjon, bisetningsinnleder), f.eks.: HAN GIKK OVER ISEN, ENDA HAN BLE ADVART.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Diverse