Spørsmål: Jeg er av min yngste datter gjort oppmerksom på at Unni Lindell benytter ordet ekkel i noen merkelige konstellasjoner: «det eklet meg». Men dette er da langt fra korrekt norsk? Er det et nymotens påfunn?
Svar: Det er forståelig at du stusser. Dette er ikke et nymotens påfunn, men tvert imot en gammel uttrykksmåte som har gått av moten. «Ekle» som verb regnes ikke som vanlig lenger i moderne norsk, og derfor står det også oppført på denne måten i Norsk Ordbok: ekle V -et; -ing (litterært, foreldet) fremkalle vemmelse hos det ekler meg jf. ▶ekles
I Norsk Riksmålsordbok står ekle definert slik: «fremkalle vemmelse hos; i pass. føle vemmelse.» Her står også flere brukseksempler fra eldre norsk litteratur, bl.a. fra Hans E. Kinck: «borgerlighedens seige, sirupsklisne forlibelse hadde mer end én gang eklet hende».
Så Unni Lindell har sitt på det tørre. Som en populær forfatter bidrar hun kanskje til å puste nytt liv i dette ordet?
Stig Michaelsen
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi