Spørsmål
Hallo der
Ordet dedisere har dukket opp mer og mer i mediene i det siste. Jeg har hengt meg litt opp i det, fordi jeg (og mange, mange andre) alltid har sagt dedikere. Men jeg slo opp i ordlista, og der stod det dedisere svart på hvitt.
Nå vet jeg ikke noe om hvor dette ordet stammer fra, men det høres ikke ut som om det kommer fra Norge, og det heter jo to dedicate på engelsk. I lang tid har bokstaven c i latinske og engelske ord blitt uttalt som ”s”. Eksempler:
Biceps++ Opprinnelig uttalt bikeps, men uttales nå som regel biseps
Celtic Opprinnelig keltik, nå seltik, til og med i Skottland
Det er da naturlig å tenke at ordet dedisere er et barn av denne trenden, og at det kanskje egentlig burde hett dedikere.
Spørsmål:
Har det noen gang tidligere hett dedikere? Heter det også å være dedisert?
Svar
I norsk finner vi både verbet dedikere og verbet dedisere, men de to verbene har forskjellig betydning, og de kan ikke brukes om hverandre. Når du snakker om dedisere, går jeg ut fra at du tenker på betydningen ’å tilegne en person et (oftest litterært) arbeide ved å nevne vedkommende, for eksempel foran i en bok’. I denne betydningen kan vi bare bruke formen dedisere – med –s–. Denne formen kommer fra tysk dedizieren, ’å vie eller tilegne’. Og det å tilegne et (litterært) arbeide til noen har aldri hett noe annet enn å dedisere.[1]
I teknisk språkbruk finner vi imidlertid formen dedikere, dvs. å innrette eller tilpasse noe for et visst formål. Og her er opprinnelsen det engelske dedicate.[2]
Ordet dedisert finnes ikke i norsk. Man kan støte på formen dedikert, dvs. hengiven, men denne formen er helt tydelig engelsk (jf. dedicated, f.eks. a dedicated woman – ’en kvinne som brenner for en sak’), og kan med fordel unngås.
En parallell til dedisere/dedikere finner vi i applisere/applikere. Begge de to ordene kan føres tilbake til latin, men vi har applisere ’anvende’, f.eks. applisere en regel på et bestemt tilfelle, fra tysk applizieren, og applikere ’anbringe, feste / utføre applikasjonssøm’ fra engelsk applicate.
På lignende vis forholder det seg blant annet med eksekvere og eksekutere. Eksekvere betyr tradisjonelt å utføre den handling som en ordre eller en dom foreskriver, eller å fullbyrde noe, f.eks. dommen ble eksekvert og morderen henrettet. Men i moderne språk, spesielt journalistspråk, forekommer eksekutere som en kopi fra engelsk med betydningen ’henrette, avlive’. Denne formen (eksekutere) finnes imidlertid ikke i (vanlige) norske ordbøker. Andre tilfeller, jf. promotere/promovere, finnes også, men plassen tillater dessverre ikke at jeg kommer inn på dem.
Med vennlig hilsen
For Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
[1] En skriftlig tilegnelse, et tilegnelsesord, frembragt ved å dedisere, heter likevel en dedikasjon.
[2] Både det engelske dedicate, det tyske dedizieren og de norske dedikere og dedisere kan alle spores tilbake til latin dedicare, ’innvie, tilegne’
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi