Spørsmål
Hei
Jeg har observert at bokstaven t blir stadig mer populær i adjektiviske partisipper. For eksempel skrives riflete potetflak og foldete hender. Jeg har en fornemmelse av at det kan være en betydningsforskjell mellom riflede/riflete og foldede/foldete. Jeg synes eksemplene med d virker mer passive, og dermed riktige å bruke når man snakker om potetflak som er utsatt for rifling og hender som noen har foldet. Motsatt har jeg en fornemmelse av at de adjektiviske partisippene med t beskriver egenskaper subjektet har i seg selv, uavhengig av eksterne faktorer, slik predikativet tullete beskriver egenskaper subjektet har i seg selv. Jeg mener altså at det bør hete: Mannen er tullete og potetflakene er riflede.
Er dere enige i at det er en betydningsforskjell her? Har dere synspunkter på at bruken av bokstaven t brer om seg i adjektiviske partisipper? Finnes det minimale par som kan underbygge min argumentasjon, og gjøre mine fornemmelser til velbegrunnede (*velbegrunnete) standpunkter?
Svar
Dine antagelser er langt på vei riktige, og du har helt rett i at det skal hete Mannen er tullete og potetflakene er riflede, men la oss se på en regel som forhåpentligvis kan gjøre det hele klarere. Jeg vil få lov å sitere fra André Bjerkes bok Hva er godt riksmål? (side 82–83):
”38. Saltede eller saltete mandler?
Rødhårede eller rødhårete piker?
Jeg har inntrykk av at de fleste av oss er usikre i den alternative bruk av bøyningsformene –ede og –ete. Heter det f. eks. saltede eller saltete mandler? Rødhårede eller rødhårete piker?
Y. Br., Stavanger.
Svar: Her har moderne riksmål en klar og grei regel: Partisipp av svake verber får bøyningsformen –ede: elskede (av å elske), savnede (av å savne). Rene adjektiver på –et bøyes –ete: fillete, lurvete klær. Altså: saltede mandler, men rødhårete piker.
Enkelte vil vel fremdeles holde på formen hårede – som i dansk og eldre riksmål. Det er selvsagt ingen ’feil’. Den angitte regelen gjelder riksmålets normalprosa. I mer høytidelig stil kan den eldre bøyningsformen være å foretrekke.”
Bjerkes bok er fra 1967, men regelen skulle gjelde fremdeles. Ellers har du nok rett (uten at jeg tør si noe med sikkerhet) i at formen med t sprer seg, uten at det er helt enkelt å si hvorfor.
Jeg håper det ovenstående kan hjelpe deg litt når det gjelder fordelingen av –ede og –ete.
Med vennlig hilsen
Elin Frysjøenden
Posted in: Diverse