• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / FAQs / «Bite seg merke i»?

«Bite seg merke i»?

18/11/2014 AV

Spørsmål:

25.11.10 så jeg følgende setning på trykk i Aftenposten: «Leseren har bitt seg merke i en melding i Teknisk Ukeblad». Burde det ikke ha stått enten «Leseren har merket seg .» eller «Leseren har bitt merke i .»? Jeg er fullstendig klar over at det i dag er tillatt å ha med det refleksive pronomenet seg i uttrykket å bite merke i, jf. ordnett.no: «bite (seg) merke i noe». I Norsk Ordbok (Kunnskapsforlaget, hovedred. Tor Guttu) står sågar uttrykket oppført både med og uten seg, slik at det blir betydningsforskjell: «Man biter merke i noe for å demonstrere for utenverdenen, men biter seg merke når man har notert noe for seg selv». Det kløvende spørsmål er så: Dreier det seg ikke her om en krysning av uttrykkene å merke seg noe og å bite merke i noe (jf. Hva er godt riksmål av André Bjerke)? Det vil si at hvis man vil stå på tradisjonens klippefaste grunn, så skriver man å bite merke i? For ordens skyld har jeg under tatt med kapitlet som behandler dette fenomenet i ”Hva er godt riksmål?” av André Bjerke utgitt av nettopp Riksmålsforbundet i 1962:

17. Krysning av beslektede uttrykk
. I en artikkel av en kjent riksmålsforfatter støtte jeg nylig på vendingen: «bite seg merke i». Jeg har tidligere bitt merke i det uttrykket – for man hører rett som det er at folk sier det i
dagligtale. Men dette «seg» er da en helt meningsløs tilføyelse? Hvordan kan ordet ha smuglet seg inn her? Det skulle være morsomt åvite hvordan en slik vending oppstår.
A. Willumsen, Bergen
Svar: Atter et godt bevis på at pratesproget ikke bør influere for meget på skriftsprogets normer. Selv utmerkede riksmålsskribenter kan i sin stil gi konsesjoner til samnorskfolkenes forrykte grunnsetning – den som en gang ble uttrykt av Enok Opsund i forordet til en norsk grammatikk: «Det er talemålet som er sjølvespråket, som skriftspråket er et mer eller mindre fullkomment bilete av».
«Bite seg merke i» er et interessant eksemplar av den store sprogpadde-arten: sammenblanding av beslektede uttrykk. Her er det skjedd en krysning mellom «merke seg» og «bite merke i». Tidligere (se nr. 14) har vi behandlet «høres ut» og «ser ut». Og vi kom også
inn på vendingen «ikke tvil om annet», som har foreldreparet: «ikke tvil om det» og «ikke snakk om annet». Andre redsler fra dagligtalens rike forråd er: «Det spiller ingen betydning» (av «haringen betydning» og «spiller ingen rolle»); «miste overbalansen» (av «miste balansen» og «ta overbalansen»).
Disse paddene stormtrives i avisenes hastverksstil; Odd Eidem har i årenes løp registrert et utall av dem i den fryktede VG-spalten: «Det norske språk fra uke til uke». Fra hans samlinger henter jeg noen eksempler til skrekk og advarsel:
«Vi har tatt alle foranstaltninger.» (Av «ta forholdsregler» og «treffe foranstaltninger».)
«Dette er av underordnet rolle.» («Er av underordnet betydning» – «spiller mindre rolle».)
«Eksperimentet forløp heldig ut.» («Forløp heldig» – «løp heldig ut».)
«Det er ikke fritt for annet enn at vi .» («ikke for at .» – «ikke snakk om annet enn at .».)
«Magnhild Haalke hører til en av våre mest produktive forfattere.» («. hører til våre .» – «. er en av våre.»)
Vi oppfordrer leserne til en spesiell jakt på denne paddearten. Erman først klar over dyrets kjennetegn, ser man det alle vegne; det hopper og kravler overalt hvor skriftsproget beveger seg «på folkemålets grunn», d.v.s.: følger sleivet dagligtale. Gå på jakt i norsk presse, og send oss fangsten.

Svar:

Takk for henvendelsen. Det at to uttrykk blandes sammen, er prinsipielt forkastelig, men det er ikke alt som like alvorlig, og jeg synes Bjerke tar for hardt i når han setter BITE SEG MERKE I i klasse med alt det andre han nevner.For, nemlig: Det refleksive hensynsleddet som vi har å gjøre med her, har ikke sjelden så lite betydning i seg at det kan unnværes:
Det er (meg) en glede å kunne . . .
Jeg har kjøpt (meg) ny dress, men jeg ser meg ikke råd til (ser ikke noen råd for) vinterfrakk.
Han strevet med å finne (seg) en kone.
Å eg veit meg eit land (hvor «meg» bare står for å fylle en plass i metret). Jf. viselinjer som «Det var seg en mann uti Bergens by».

Sånt som dette gjør selvsagt at SEG kan få innpass hvor det ikke betyr noe videre fra eller til om det står, og jeg synes nok Bjerke kunne ha nevnt det. Men på visse områder var han temmelig skolemesteraktig, og i situasjonen hvor han befant seg, måtte han vel også være det.

Fra ordbøkene: I «Riksmålsordboken» (1977), som er grunnlaget for Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, og hvor bokstaven B ble redigert i 1968, står bare BITE MERKE I. I første utgave av den illustrerte (1993) er SEG kommet inn i parentes. I Bokmålsordboka (fra og med første utgave 1986) står bare BITE SEG MERKE – uten noe mer. Det er for snaut.

Hvorom allting er: Dagens tilstand kan det ikke være tvil om, slik du skriver.
Et søk på Google i dag (30.11) gav følgende resultat:
bite/biter/bet/bitt merke i 8 750 treff
bite/biter/bet/bitt seg/meg/deg/oss merke i: langt over 150 000 treff

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]