• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / FAQs / Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?

Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?

26/11/2015 AV

Spørsmål:

Lurer på om dere kan hjelpe litt når det gjelder grammatiske forklaringer av språket?

1.Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?

2.Hvordan forklare at en preposisjon som:over,får komparativ og superlativ av adjektiv?(øvre/øverst)

3.Hvordan forklare at :mellom,som er preposisjon,får superlativ,og blir adjektiv?(mellomst)

Hva med komparativ her?

Vil sette stor pris på svar,siden jeg underviser i norsk i utlandet,og har elever som stiller spørsmål.

Svar:

  1. Til lands o.l. er stivnede genitivsuttrykk fra den tid da norsk var et kasusspråk og visse preposisjoner styrte en bestemt kasus, akkurat som i tysk i dag. Til styrte altså genitiv, dvs. krevde at det følgende substantivet stod i genitiv, og genitiv entall av hankjønns- og intetkjønnsord endte oftest på -s. I hunkjønnsordene var endelsen oftest -ar, og det burde altså ha hett til bygdar o.l. i dag, noe det også het i eldre landsmål. Men antall substantiver i han- og intetkjønn er så mye større enn i hunkjønn, at den dominerende gruppen har fortrengt endelsene i den mindre gruppen. Slik går det av og til. Og så var -s en langt tydeligere endelse enn -ar, som etter hvert dessuten ble redusert til -a eller -e og falt sammen med andre kasusendelser.

I moderne norsk regnes slike forbindelser med til som adverb, og til lands dermed som stedsadverb. Når det er setningsledd, kalles det gjerne stedsadverbial.

 

  1. Det er ikke preposisjonen som har dannet gradbøyningsformer, men adverbet. Små ord som av, på, under, over, til, fra osv. osv. kan være både preposisjoner og adverb, og det er ikke godt å vite bestandig hvilken klasse det opprinnelig tilhørte. Men det betyr ingenting. Det er altså i funksjonen som adverb at gradbøyningsformene er dannet, og det er blitt adjektiver av dem. Entydige eksempler med adverb som grunnord er f.eks. bort > bortre og ned > nedre.

 

  1. har jeg vel da nesten svart på. Det er mellom i funksjon som adverb som er utgangspunktet. At det ikke finnes noen komparativform «mellomre», har vel både lydlige og semantiske årsaker. Så kan man jo si at superlativformen ikke er mindre merkelig semantisk sett; det er ikke mulig å tenke seg at av flere ting som er plassert mellom to andre ting, er én mer imellom enn de andre. Men heldigvis er ikke alt logisk i språket. Vi har vel å gjøre med et tilfelle av analogi: bortest, nederst, innerst, mellomst . . .

 

Vær for øvrig oppmerksom på at i superlativ er formene uten -e som adverb å regne i praksis: stå øverst på pallen, mens formene med -e alltid brukes adjektivisk: det øverste trinnet på pallen. Utlendinger (f.eks. engelsktalende) som ikke har det skillet i sitt språk, kan lett glemme det når de skriver norsk.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

(som anbefaler deg å kjøpe Riksmålsgrammatikken)

 

 

ARKIVERT UNDER: Bøyning, Diverse, Preposisjoner

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

Riksmålsforbundet med ny gratis nett-grammatikk

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I RIKSMÅLETS STORE ORDBOK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Dugnad i riksmålshistorien

Riksmålsforbundet har holdt det gående siden 1907. En betydelig mengde historiske papirer, bøker og ting og tang med affeksjonsverdi er blitt tatt vare på gjennom generasjonene. Etter flyttingen til Henrik Ibsens gate 28 i sommer har vi også fått tilgang til lagerboder på tørkeloftet i denne gamle leiegården fra 1870-tallet. Vi er ganske sikre på at det er loftspøkelser her, men det skremmer ikke denne dugnadsgjengen som i slutten av november stilte opp for å rydde og sortere i flyttelasset fra vårt lager. Tusen takk til våre trofaste medlemmer (f.v.) Marit Strand, Clemens Eide og Aage Vernegg, samt Peter Lauritz Bernhardt (ikke på bildet).

Arrangementer

  1. Tur til Värmland og Selma Lagerlöfs rike

    25. august kl 09:00 - 27. august kl 18:30

Se alle Arrangementer

Utvalgt fra nettbutikken

  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 kr 1.750,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00
  • Godt språk kr 449,00 kr 248,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT