• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Pressehistorisk byvandring med Riksmålsforbundet

Pressehistorisk byvandring med Riksmålsforbundet

07/10/2019 AV Stig Michaelsen

– Man kunne få tungen kuttet av, fortalte journalist og Oslo-guide Liv Berit Tessem om de vekslende kårene for frimodige ytringer om Gud og konge under dansketiden. Etter hvert vokste likevel ytringsfriheten sakte, men sikkert frem.

I Kvadraturen sitter historien i veggene. På Bankplassen forklarer Liv Berit Tessem hvilke bygninger som var her før, blant annet Christiania Theater.

Røttene til hovedstadens aviser og nettaviser finner vi i Kvadraturen, den gamle bydelen som kong Christian IV fikk anlagt ut fra Akershus festning etter bybrannen i 1624. I strålende høstsol guidet Liv Berit Tessem i helgen en lydhør gruppe riksmålsvenner fra det ene pressehistoriske minnesmerket til det andre i Oslo sentrum, med avslutning i den sagnomsuste Akersgaten. Her er noen glimt fra turen.

Tittelen på rundturen var «Det frie ord vokser frem i Christiania», og begynnelsen på det hele var et boktrykkeri som så dagens lys i 1644 i Kvadraturen. Her kom det etter hvert flere små boktrykkerier, og som en sidevirksomhet på 1700-tallet laget de enkle publikasjoner med kunngjøringer og annonser som ble forløperne til avisene slik vi kjenner dem.

Blomstringstid

Med nye politiske vinder og ny teknologi var det først på 1800-tallet at pressen vokste frem som den fjerde statsmakt. Liv Berit Tessem stanser ved Christiania Opfostringshus, Waisenhuset i Kongens gate 1. – Her ble Christian Schibsted plassert, ni år gammel, fortalte Tessem. – Han ble tidlig foreldreløs og begynte i boktrykkerlære i 1829.

Det ble den spede spiren til dagens mektige Schibsted-konsern. Christian Schibsted startet Christiania Adresseblad i 1860, som året etter ble til Aftenposten. Sønnen Amandus Schibsted utviklet så Aftenposten til å bli Norges største avis, og han ble en pioner for moderne journalistikk.

Saftig språkbruk i avisene

Det tok tid å få ut siste nytt. Her har nyhetssultne osloborgere samlet seg utenfor Morgenbladets kontor i Lille Grensen 9. april 1940. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Men på 1800-tallet het den ledende avisen Morgenbladet. Den ble grunnlagt i 1819 og ble landets første dagsavis. – Morgenbladets omtale av den store plankebrannen på Vaterland i 1819 regnes som norsk presses første nyhetsartikkel, fortalte Tessem. Brannskadene fikk store konsekvenser og tydeliggjorde betydningen av nyhetsmeldinger.

Ifølge Tessem har Morgenbladet gjennom hele sin historie vært gjennom krise etter krise, så dagens krise inngår i en lang tradisjon. I årene 1865 til 1893 ble avisen ledet av den legendariske redaktøren Christian Friele. Økonomi var heller ikke hans sterke side, men polemikk behersket han til fulle.  – Han ble kjent for sine krasse karakteristikker. Blant annet omtalte han presteskapet som «geistlig lutefisk» og navngitte stortingsmenn som «komplette nulliteter», sa Tessem. Polemikken den gang kunne være hensynsløs.

Arbeiderpressen blir til

– Her i Dammgården startet Arbeiderparti-lederen Christian Holtermann Knudsen Vort Arbeide, i dag kjent som Dagsavisen, forklarte Liv Berit Tessem.

Mens Morgenbladet ble et konservativt organ, finner vi røttene til et rødt organ i Dammgården fra 1877 i Øvre Slottsgate 6. I bakgården her grunnla Christian Holtermann Knudsen i 1884 Vort Arbeide, som to år senere ble til Social-Demokraten, dernest Arbeiderbladet og til slutt Dagsavisen i 1997.

Også Christian Holtermann Knudsen kom inn i avisverdenen i kraft av å være boktrykker, men drevet av sitt engasjement som pioner i fag- og arbeiderbevegelsen. Da ingen ville trykke den radikale avisen hans, skaffet han seg sitt eget trykkeri. Men økonomien var vanskelig, og det ble ikke lettere ved at Holtermann Knudsen havnet i fengsel for ting han hadde trykt. – Men hans kone Marie sa at han i det minste la på seg som fange på vann og brød, fortalte Tessem.

Ferden går videre gjennom Nedre Vollgate, hvor en blå plakett står igjen som minne etter et av avisdødens ofre, Morgenposten. Den var også kjent som «Sværta» etter grunnlegger William Nissons far, som drev skosvertefabrikk i samme gård som avisen. I en 30-årsperiode fra slutten av 1800-tallet var Morgenposten faktisk landets største avis, men i etterkrigstiden gikk opplaget jevnt nedover, og etter over 100 års drift gikk avisen inn i 1971.

Nye tider

Vi når frem til Akersgaten, og også her har det stilnet. Det er ikke lenger et like sydende liv, slik eldre vil forbinde med de gamle lokalene til Aftenposten, Dagbladet og VG fra den gang aviser bare kom på papir.

– Det ristet i byggene når trykkpressene dundret i vei, og lastebilene kjørte inn og ut med aviser. Her var det et yrende liv, forklarer Liv-Berit Tessem om papiravisenes storhetstid. En skjeggete hipster glir lydløst forbi på en el-sparkesykkel, som en synlig påminnelse om nye tider.

Går man enda lenger tilbake i historien, var ikke Aftenpostens virksomhet større enn at Amandus Schibsted bodde med sin familie i etasjen over kontoret i Akersgaten 53. Etter hans død i 1913 overtok hustruen Thrine Schibsted, og i 20 år styrte hun Aftenposten til nye høyder. Muligens ble hun opphavet til kallenavnet «tanta i Akersgata».  Aftenposten og VG holder fortsatt hus i den gamle avisgaten, riktignok sammen i et nybygg, og nå like godt kjent som ap.no og vg.no.

Vær med på Riksmålsforbundets arrangementer – meld deg inn her!

 

 

 

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]