• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksmålsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmÃ¥l?
    • RiksmÃ¥lsforbundets program
    • Historikk
    • SprÃ¥kpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Ã…rsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademis Pris
  • SprÃ¥ktjenester
    • SprÃ¥kspalten
    • Hvordan skrive gode tekster
    • RiksmÃ¥l og bokmÃ¥l – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • SprÃ¥klige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • MÃ¥lform i skolen
    • Om skriftlig sidemÃ¥l
    • Hjelp til valg av mÃ¥lform i skolen
    • Statistikker: MÃ¥lformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
You are here: Home / Presseklipp / Pressehistorisk byvandring med Riksmålsforbundet

Pressehistorisk byvandring med Riksmålsforbundet

07/10/2019 - Stig Michaelsen

– Man kunne få tungen kuttet av, fortalte journalist og Oslo-guide Liv Berit Tessem om de vekslende kårene for frimodige ytringer om Gud og konge under dansketiden. Etter hvert vokste likevel ytringsfriheten sakte, men sikkert frem.

I Kvadraturen sitter historien i veggene. På Bankplassen forklarer Liv Berit Tessem hvilke bygninger som var her før, blant annet Christiania Theater.

Røttene til hovedstadens aviser og nettaviser finner vi i Kvadraturen, den gamle bydelen som kong Christian IV fikk anlagt ut fra Akershus festning etter bybrannen i 1624. I strålende høstsol guidet Liv Berit Tessem i helgen en lydhør gruppe riksmålsvenner fra det ene pressehistoriske minnesmerket til det andre i Oslo sentrum, med avslutning i den sagnomsuste Akersgaten. Her er noen glimt fra turen.

Tittelen på rundturen var «Det frie ord vokser frem i Christiania», og begynnelsen på det hele var et boktrykkeri som så dagens lys i 1644 i Kvadraturen. Her kom det etter hvert flere små boktrykkerier, og som en sidevirksomhet på 1700-tallet laget de enkle publikasjoner med kunngjøringer og annonser som ble forløperne til avisene slik vi kjenner dem.

Blomstringstid

Med nye politiske vinder og ny teknologi var det først på 1800-tallet at pressen vokste frem som den fjerde statsmakt. Liv Berit Tessem stanser ved Christiania Opfostringshus, Waisenhuset i Kongens gate 1. – Her ble Christian Schibsted plassert, ni år gammel, fortalte Tessem. – Han ble tidlig foreldreløs og begynte i boktrykkerlære i 1829.

Det ble den spede spiren til dagens mektige Schibsted-konsern. Christian Schibsted startet Christiania Adresseblad i 1860, som året etter ble til Aftenposten. Sønnen Amandus Schibsted utviklet så Aftenposten til å bli Norges største avis, og han ble en pioner for moderne journalistikk.

Saftig språkbruk i avisene

Det tok tid å få ut siste nytt. Her har nyhetssultne osloborgere samlet seg utenfor Morgenbladets kontor i Lille Grensen 9. april 1940. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Men på 1800-tallet het den ledende avisen Morgenbladet. Den ble grunnlagt i 1819 og ble landets første dagsavis. – Morgenbladets omtale av den store plankebrannen på Vaterland i 1819 regnes som norsk presses første nyhetsartikkel, fortalte Tessem. Brannskadene fikk store konsekvenser og tydeliggjorde betydningen av nyhetsmeldinger.

Ifølge Tessem har Morgenbladet gjennom hele sin historie vært gjennom krise etter krise, så dagens krise inngår i en lang tradisjon. I årene 1865 til 1893 ble avisen ledet av den legendariske redaktøren Christian Friele. Økonomi var heller ikke hans sterke side, men polemikk behersket han til fulle.  – Han ble kjent for sine krasse karakteristikker. Blant annet omtalte han presteskapet som «geistlig lutefisk» og navngitte stortingsmenn som «komplette nulliteter», sa Tessem. Polemikken den gang kunne være hensynsløs.

Arbeiderpressen blir til

– Her i DammgÃ¥rden startet Arbeiderparti-lederen Christian Holtermann Knudsen Vort Arbeide, i dag kjent som Dagsavisen, forklarte Liv Berit Tessem.

Mens Morgenbladet ble et konservativt organ, finner vi røttene til et rødt organ i Dammgården fra 1877 i Øvre Slottsgate 6. I bakgården her grunnla Christian Holtermann Knudsen i 1884 Vort Arbeide, som to år senere ble til Social-Demokraten, dernest Arbeiderbladet og til slutt Dagsavisen i 1997.

Også Christian Holtermann Knudsen kom inn i avisverdenen i kraft av å være boktrykker, men drevet av sitt engasjement som pioner i fag- og arbeiderbevegelsen. Da ingen ville trykke den radikale avisen hans, skaffet han seg sitt eget trykkeri. Men økonomien var vanskelig, og det ble ikke lettere ved at Holtermann Knudsen havnet i fengsel for ting han hadde trykt. – Men hans kone Marie sa at han i det minste la på seg som fange på vann og brød, fortalte Tessem.

Ferden går videre gjennom Nedre Vollgate, hvor en blå plakett står igjen som minne etter et av avisdødens ofre, Morgenposten. Den var også kjent som «Sværta» etter grunnlegger William Nissons far, som drev skosvertefabrikk i samme gård som avisen. I en 30-årsperiode fra slutten av 1800-tallet var Morgenposten faktisk landets største avis, men i etterkrigstiden gikk opplaget jevnt nedover, og etter over 100 års drift gikk avisen inn i 1971.

Nye tider

Vi når frem til Akersgaten, og også her har det stilnet. Det er ikke lenger et like sydende liv, slik eldre vil forbinde med de gamle lokalene til Aftenposten, Dagbladet og VG fra den gang aviser bare kom på papir.

– Det ristet i byggene når trykkpressene dundret i vei, og lastebilene kjørte inn og ut med aviser. Her var det et yrende liv, forklarer Liv-Berit Tessem om papiravisenes storhetstid. En skjeggete hipster glir lydløst forbi på en el-sparkesykkel, som en synlig påminnelse om nye tider.

Går man enda lenger tilbake i historien, var ikke Aftenpostens virksomhet større enn at Amandus Schibsted bodde med sin familie i etasjen over kontoret i Akersgaten 53. Etter hans død i 1913 overtok hustruen Thrine Schibsted, og i 20 år styrte hun Aftenposten til nye høyder. Muligens ble hun opphavet til kallenavnet «tanta i Akersgata».  Aftenposten og VG holder fortsatt hus i den gamle avisgaten, riktignok sammen i et nybygg, og nå like godt kjent som ap.no og vg.no.

Vær med på Riksmålsforbundets arrangementer – meld deg inn her!

 

 

 

Filed Under: Presseklipp

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

Riksmålsforbundet med ny gratis nett-grammatikk

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I RIKSMÅLETS STORE ORDBOK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • SprÃ¥ket endrer seg, men det fortjener ikke Ã¥ bli føkka opp. Jørn Arnold Jensen, faglærer i medier og kommunikasjon
    Utdanningsnytt

Prøv vår nyeste quiz

Klikk her for å starte quiz

Arrangementer

Det er ingen kommende arrangementer på dette tidspunktet.

Utvalgt fra nettbutikken

  • Spesialpris: André Bjerke 100 Ã¥r. Festboks med samlede dikt pÃ¥ lydbok. kr 2.275,00 kr 1.750,00
  • Godt sprÃ¥k kr 349,00 kr 310,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Facebook Pagelike Widget

Riksmålsforbundet

Rosenborggt. 3
0356 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÃ…MELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
ok