Trond Vernegg
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen begeistret landsmøtet i Noregs Mållag da hun nevnte tanken om ett ekstra studiepoeng for elever i videregående skole som velger nynorsk som hovedmål. Kritiske røster påpekte raskt at en slik ordning innebærer diskriminering av riksmåls- og bokmålsbrukere, altså det massive flertall.
Utdanningsdirektoratet sendte for noen måneder siden et brev til Kunnskapsdepartementet om fremtidens sidemålsundervisning i skolen. I brevet foreslo direktoratet en del endringer i sidemålsundervisningen. Brevet ble møtt med sterk motstand fra Noregs Mållag og annet nynorskhold. Vi i Riksmålsforbundet synes direktoratet er kommet med et godt utgangspunkt for en fordomsfri og åpen debatt om fremtidens sidemålsundervisning. Til høsten kommer Kunnskapsdepartementet med et forslag som skal sendes ut på høring. Det ser vi frem til.
To ting står fast: Nynorsk har i flere tiår vært i tilbakegang, det viser all statistikk. Den skriftlige sidemålsundervisningen slik den er i dag, og lenge har vært, skaper uvilje og motstand mot nynorsk. Det har lenge vært slik blant elevene, men etter hvert er de kritiske røstene blant lærerne også blitt svært mange. Tjener det nynorsken at et flertall som ikke synes det er naturlig å skrive den, må tvinges til å lære å skrive den?
Riksmålsforbundet erkjenner at det er to målformer i Norge. Begge er en viktig del av norsk samfunns- og kulturliv og kulturarv. At den ene av målformene, nynorsk, er i tilbakegang og er truet, gir grunnlag for bekymring. Noe må gjøres, mener mange. Men det kan ikke bety at det tjener nynorsken at det nå overveies å bruke virkemidler som oppleves urimelige eller diskriminerende overfor brukerne av den andre målformen. Studiepoeng er avgjørende og viktige for den som skal inn i videre utdannelse og trenger dem. At elever med bokmål som hovedmål skal komme poengmessig dårligere ut enn dem som har nynorsk hovedmål, vil av mange bli oppfattet som urimelig og diskriminerende. Det tjener ikke, men skader nynorsken i det lange løp. Kristin Halvorsen bør derfor tenke seg grundig om og finne en rimelig helhet som ikke befordrer uvilje og motvilje før hun forfølger tanken om ekstrapoeng.
Det krever politisk kløkt og klokskap å finne løsninger som fremmer en gruppes interesser uten at det går på bekostning av andre grupper. Det gjelder også i det norske språklandskapet. Vi håper at Kristin Halvorsen vil utvise den nødvendige kløkt og klokskap. Ellers tror vi at begeistringen blir kortvarig, og at nynorskens tilbakegang vil fortsette.
Av Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet
Dette innlegget har stått på trykk i bl.a. Bladet Vesterålen, Nationen, Drammens Tidende, Stavanger Aftenbland, Bergens Tidende, Framtid i Nord, Vest-Telemark Blad, Rogalands Avis, Trønder-Avisa, Moss Avis og Bergensavisen.