• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Ta Per Egil Hegges marsquiz

Ta Per Egil Hegges marsquiz

09/03/2016 AV Redaksjonen

Hvis du gikk glipp av all moroa da quizmaster Per Egil Hegge boltret seg i snedige språklige spørsmål under Riksmålsforbundets månedlige spørrelek, har du en ny sjanse her.

2016_03_08_0224

Gullet gikk til quizlaget Kolon. Fra venstre: Kari Marie Thorbjørnsen, Kjell Erik Saure, Terje Wenum, Ingvild Wenum og Liv Sæteren.

Quizen i Litteraturhusets kjeller var fylt til randen av en lystig og fargerik forsamling med iallfall én ting felles: De synes at det er så morsomt å gå opp til eksamen at de gjør det for fornøyelsens skyld, gjerne tilskyndet av en sterk konkurranseånd.

2016_03_08_0215

Quizlaget Dyslektikerne, nedenfor med (f.v.) Hildegunn Fallang, Martin Karlsen, Heidi Gjestad og Steinar Helbak Frogg.

IMG_4003

Dette damelaget kalte seg Suffragettene – hva ellers på en dag som 8.mars. Fra venstre: Linn Clausen, Betina Longva, Terttu Kalland, Linda S. Andersen og Natkay.

At livlig fantasi også er et særtrekk, kommer tydelig til uttrykk i de oppfinsomme lagnavnene. Vi nevner i fleng: Språkklypa, Nederlaget, Ng i gym, Det glatte lag, Hypp og fysen og Gamle katter. Siden quizen var lagt til 8. mars, syntes laget Suffragettene – ikke overraskende – at spørsmålene i for liten grad var relatert til kvinnedagen.

Konferansier Sverre Martin Gunnerud mente innledningsvis at man i anledning kvinnedagen bare skulle bruke a-endelser under aftenens program, men forsøket falt i fisk.

Forøvrig gratulerte Gunnerud quizdeltager Per Qvale, som nå leder i Riksmålsforbundets vervekonkurranse og ble premiert med et eksemplar av Helene Uris bok «Godt språk». Kveldens overraskelse var da Selfangervisen ble fremført av selveste ordbokredaktør Tor Guttu, som også er veteran som korsanger.

Flere bilder fra arrangementet kan sees på vår Facebook-side.

De stolte vinnerne av kveldens konkurranse ble laget Kolon (se bilde), og her er spørsmålene de taklet med glans:

 

1. I 1951 kom Den bakvendte familieboken (ved tre av dem) ut. Hvem
var de tre?

2. I forbindelse med 30-årsdagen for drapet på Olof Palme skrev en
norsk avis om Joakim Palme at «han er aktuell i forbindelse med
drapet på sin far». Hvorfor blir det galt, selv om
eiendomspronomenet sin viser tilbake på subjektet i setningen?

3. Hva heter verbet å finnes i perfektum partisipp, altså den formen
som tilsvarer svensk «har funnits»?

4. Hvem har skrevet dette diktet?

NATTEN

I tomme gater vandrer
Et barn som er
blitt blindt,

Og rører ved ditt vindu
Så sakte og så lindt.

Det kryper inn i rummet
Og puster ved ditt kinn,
Og smertene de sover
I duft og kjølig vind.

Dets kolde fine hender
Er rede til å gi
En gave som er
glemt alt
Når mørket er forbi:

Dypet bakom bilder
Og ømhet uten bunn
Ensomhet som flammer
Uten mæle, uten munn.

I tomme gater
plystres
En spinkel melodi,
Og det du tror er
natten,
Er barn som går
forbi.

5. Hva betyr adjektivet uryggelig?

6. Kan uttrykket varietet (altså ikke varieté) brukes om undergruppe
av språk eller dialekter, altså i betydningen variant?

7. Hvilken aktiv debattør, som det heter nå, og senere
riksmålsforkjemper og kritiker var så utålmodig at han skrev dette i
1888: «Naar skal tidi komma, daa ‘maalet hennar mor’ skal verta
skulemaalet, og Oldnorsken setjast i høgsætet istadenfyr latin, og
den norske soga framfor den romerske?»

8. Hva er en dermatolog ekspert på?

9. Hvilken to norske politikere har vært både formann i Noregs
Mållag og utenriksminister – om ikke nødvendigvis i samme periode av
sitt liv?

10.  I en periode i 1980-årene var Riksmålsforbundets leder bror av
Norges statsminister. Hva het han – altså forbundslederen? Her må vi
ha både fornavn og etternavn.

11. En handlingsorientert kvinne redigerte Riksmålsforbundets avis
Frisprog og huskes blant mye annet for sin innsats som lederen for
Foreldreaksjonen mot samnorsk. Hun døde som skuespilleren Knut
Wigerts hustru, men hvilket etternavn hadde hun da hun ble født?

12. Når det på trykk forekommer sammensetninger som «ihuget målmann»
og «boka min» – hva kan journalistene skylde på da?

13. Her kommer en trepunktsoppgave. Fyll ut med sjelden eller
sjeldent, ut fra hva som er mest logisk.

a) Hastverksarbeide blir sjelden(t) bra. b) Ideell tomt
selges. Sjelden(t) god utsikt. c) Hans taler var sjelden(t) kjedelige.

14. Hva er galt her, i en kronikk fra 2014 om assistert befruktning:
«Det er forskjell på å ta imot alle barn som unnfanges på best mulig
måte, og at samfunnet aktivt hjelper barn til verden med én forelder».

15. Et av de nynorskordene som ofte brukes i riksmål, i hvert fall
muntlig, er stoda/ståa om «situasjonen». Hvordan skal det staves?

16. Hvilken norsk forfatter og kritiker har skrevet dette,
avslutningen av en anmeldelse av «Brødrene Karamazov»:

«Jeg kom for første gang for tyve aar siden over Brødrene
   Karamasov. En gammel russisk leiebibliothekar i München anbefalede
mig den fuldstændige tyske oversættelse til tidkort og overveielse.
Det var første gang i mit liv jeg læste og læste uden afladelse,
blændet, overvældet, i en rus og en feber af spændt forundring og i
et utydelig vildrede mellem glæde og gru, en tilstand af svimmelhed
som over en afgrund. Men hver gang jeg senere har pløiet
kjæmpeverket er den samme stemning kommet igjen. Jeg har ikke kunnet
læse mig forbi romanen. Den hører vel ikke til de bøger, som engang
har fremmet ens udvikling og omsider staar graa og ugjenkjendelige
igjen i ens graa og likegyldig vordne bevidsthed. Den er evindelig
som et verk af naturen, men ensom blant menneskeverker; den letter
tilværelsen for ens hjerte og gjør livet for ens hjerne uendelig
besværligt og meningstungt.»

17. Hva brukes et skleroskop til?

18. Hva betyr adjektivet vindskipelig?

19. Hva gjør en fjernsynsentusiast når han eller hun «bingewatcher»?

20. Hvilken norsk politiker skrev den satiriske Selfangervisen – for
sikkerhets skyld, og formodentlig av hensyn til sunnmøringene, på
begge våre målformer?

21. Når skal vi ha entallsform av adjektivet enig, og når skal vi ha
flertallsform, altså enige, i disse tre setningene: a) Vi er enig(e)
i forslaget. b) Vi er enig(e) med forslagsstilleren. c) Vi er
enig(e) om forslaget.

22. Spørsmålet utgår da det var opptak av en dialektprøve.

23. Hva er en anakolutisk setning?

24. Hva ligger i begrepet supinum?

25. En USA-ekspert var sitert slik i Aftenposten da han skulle
kommentere situasjonen for republikanerne hvis Donald Trump blir
nominert som partiets presidentkandidat: «Da er mitt tips at partiet
vil innfinne seg med det uunngåelige.» Hva burde det ha stått?

26. Hva gjør en leksikograf?

27. Hva er faguttrykket for ord og formuleringer som norskbrukere
har hentet fra våre svenske naboer, uten å oversette annet enn
ortografien?

28. Hva er en pleonasme?

29. Hvorfor – og vi skal ha en grammatikalsk begrunnelse – er det
feil med det refleksive eiendomspronomenet «sin» i denne setningen,
en billedunderskrift i Aftenposten 18. februar?: «Prinsesse Ingrid
Alexandra tenner Ungdoms-OL-ilden på Lillehammer – slik som sin far
gjorde det under OL på Lillehammer i 1994.»

30. Dagens Næringsliv skrev i en betraktning om regnskapsførsel
følgende 22. februar: «Store deler skyldes rene regnskapstekniske
grep». Er det riktig?

Svarene finner du i fasiten.

(Foto: Stig Michaelsen)

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

ARRANGEMENTER

jan 22
17:00 - 20:00

Velkommen til vinterfest i Riksmålsforbundet

Vis kalender

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]