– Faen ta, faen skjære, faen danse, faen tute, sa quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag, og antagelig er det aldri før blitt bannet så mye fra Riksmålsforbundets talerstol. Men det ble naturligvis gjort i kunnskapens tjeneste.
Vinnerlaget Kolon, fra venstre: Anniken Lorentzen, Terje Wenum, Kjell Erik Saure, Kari Marie Thorbjørnsen og Ingvild Wenum, her sammen med quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag (t.h.).
Sannhetens øyeblikk: Quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag og Kristin Stangerhaugen fra Riksmålsforbundets sekretariat kårer vinnerlaget.
Et av spørsmålene under Riksmålsforbundets august-quiz handlet nemlig om hvilke verb som hyppigst brukes sammen med fanden / faen, for også det har norsk språkvitenskap svar på. Quizdeltagerne på sin side kunne forøvrig supplere Borgundvaag med ytterligere eksempler på slike fanden-forbindelser.
Det ble fullt hus og god stemning da de ni opplagte quizlagene benket seg rundt bordene i den koselige peisestuen Laurus Ruus i Gamle Raadhus Restaurant i Oslo tirsdag 28. august. Lokalet befinner seg i et av Oslos eldste hus, men det er ny grunn for Riksmålsforbundets språkquiz. I den anledning kunne quizdeltager Knut Are Tvedt, som også er redaktør for Oslo byleksikon, fortelle at bygningen sto ferdig og ble tatt i bruk som Christianias første rådhus i 1641. Funksjonen som rådhus varte til 1733, og deretter huset bygningen en rekke forskjellige virksomheter, blant annet frimurerlosje og Høyesterett – og nå altså Riksmålsforbundets språkquiz.
Historiekunnskaper kom forøvrig godt med i språkquizens vanskeligere spørsmål, for eksempel «Når kom ordformen lompe i stedet for lumpe inn i en ordliste – i 1917, 1921 eller 1938?» Fagdommer Tor Guttu fortalte at riksmålssiden førte en mangeårig kamp i Norsk språkråd for å få lompe inn i bokmålsnormen, som bare tillot «lumpe». Lompe var utvilsomt den rådende formen både i tale og skrift, og fornuften seiret til slutt: o-en slapp inn.
– Vi kan fortjene en liten applaus for o-en i lompe sa Tor Guttu og fikk det.
Quizlaget Golage i slaget! Fra venstre: Edith Skoog, Peter Normann Waage, Knut Are Tvedt og Erik Fosnes Hansen.
En lignende nøtt handlet om variantene av pronomenet hun: hu og ho. I bokmålet har hu og ho periodevis gått inn og ut; et talende eksempel på norsk rettskrivnings vinglete historie. Så hva er tillatt på bokmål i dag? var spørsmålet quizlagene fikk bryne seg på.
Det bør sies at langt fra alle 30 spørsmål var like vanskelige, og det vil alltid være spørsmål i Riksmålsforbundets språkquizer som mange kan svare på uten å være språkekspert. For eksempel hva som er språket i Brasil og hva det nynorske ordet hugnad betyr. Quizmaster Borgundvaag ga også noen hint, og som operasanger fremførte han sågar et musikalsk eksempel til spørsmålet om hvor mange verslinjer det er i en sonett.
Lenger ned kan du se flere bilder fra sesongens første språkquiz og ta utfordringen her hvis du ikke fikk deltatt.
Vi minner også om de kommende quizene 25. september og 23. oktober.
1. «Så» er et ord som tilhører flere ordklasser. Hvilke?
2. Fullfør ordtaket Den som sover…
3. Hva heter dialekten fra Liverpool som har et navn som er beslektet med det norske ordet «lapskaus»?
Quizlaget Makkerskapet ved tre av dem, f.v. Inger Johanne Fronth Mathisen, Siri Hylleraas Bø og Ingeborg Urke Myklebust.
4. Hva kalles læren om ordenes betydning?
5. Hvilket land heter Hrvatska på det nasjonale språket?
6. I hvilket tiår ble ordet finkultur (i betydningen «elitekultur») introdusert?
7. Hvilken dag heter vasárnap på ungarsk, dydd sul på walisisk og igande på baskisk?
8. Hvilken norsk by heter Stientjie på samisk?
9. Hvor mange verselinjer har en sonett?
10. Latin har som tysk de fire kasusene nominativ, akkusativ, dativ, genitiv. I tillegg har det to kasus til, nevn en av disse.
11. Hva betyr hugnad?
12. Hva heter Meråker på stedets dialekt?
13. Hvilket språk er det offisielle i Sudan, i tillegg til engelsk?
14. Hvilken bokstav i enhåndsalfabetet vises ved å holde håndflaten med fingrene samlet mot den som skal se tegnet?
15. Hvem redigerte og utgav Lesebok for folkeskolen, som fra 1892 til midten av 1950-tallet skal ha blitt trykt i mer enn 8 millioner eksemplarer?
16. Hva er infinitivsmerket på dansk?
17. Hvordan skrives 1999 med romertall?
18. Når kom ordformen lompe i stedet for lumpe inn i en ordliste – i 1917, 1921 eller 1938?
19. Hva heter den siste bokstaven i det greske alfabetet?
Quizlaget 5 femmes fatales. Fra venstre: Inés Bartolo, Kristine Eide, Inger Saanum, Rigmor Vatn og Carina Nilstun.
20. Hva betyr musikkuttrykket crescendo? Er det A: Med økende tonestyrke, B: Langsomt tempo, C: Ildfullt eller glødende, eller D: livlig og rask?
21. Hvilket språk er nødsignalordet Mayday hentet fra?
22. Hva heter nettbaserte oversettelsestjenesten til Google?
23. Hvilken gammel norsk vektenhet kan også bety «stang» og «sjøbukt»?
24. Hva kalles kunsten å skrive fort?
25. Hvilket europeisk språk ble av Tolkien brukt som modell for fonologi og syntaks i alvespråket quenya?
26. Hva er en kosmopolitt?
27. Bokmålets personlige pronomen hun fikk i 1917 en sideform [klammeform] hu. Den ble opprettholdt i 1938. I 1959 ble sideformen endret til ho. Hvordan er det i bokmål i dag?
28. Hva er det offisielle språket i Brasil?
29. I perioden 1950-55 var 18 av de 20 hyppigste guttenavn i Norge rent nordiske (f.eks. Bjørn) eller tillempede (f.eks. Per, opprinnelig Peter, Petrus). Hvor mange slike hel- eller halvnordiske var det blant de 20 hyppigste 50 år senere, altså i perioden 2000-2005.
30. Ordet fanden / faen kan i en bestemt bruk forbindes med et verb som betegner den handling man ønsker utført av ham, f.eks. faen ta, som er den langt hyppigste forbindelsen. På en sikker annenplass kommer faen skjære. NAOB gir ca. 25 sitateksempler på forskjellige verb, og det finnes mange flere. Blant de følgende fem i alfabetisk rekkefølge finnes de tre hyppigste nest etter ta og skjære: danse, gale, hakke, hente, salte, søkke, tute. Hvilke er de tre hyppigste?
Riktige svar finner du i fasiten.
Hvis du er klar for enda flere språklige utfordringer, kan du ta Riksmålsforbundets juni-quiz.
(Foto: Stig Michaelsen)
Disse fire lærerne kaller naturlig nok laget sitt Frøknene. Fra venstre: Hilde Justdal, Sissel Skaara, Tove-Elisabeth Rosnes og Helen Larsen.
De kaller seg quizlaget Tjuetretten – med bokstaver, ikke tall. Fra venstre: Gøril Evans, Ingrid Steen Malt, Tove og Torbjørn Bull-Njaa.
Quizlaget De vergeløse stilte for første gang. Rundt bordet forfra: Ole Bernhard Høgestøl, Tone Strand Muss, Grethe Mathilde Sundby og Elisabeth Holm Oraug.