Redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok – naob.no – tok for seg Helene Uris riksmålsprisbelønte ungdomsroman «Stillheten etterpå». Resultatet ble 57 sitater og nyord i nettordboken. Her forteller leksikograf Carina Nilstun hvordan hun og hennes kolleger går frem.
Ordboksredaktør Carina Nilstun fant mange nyord i Helene Uris ungdomsbok.
Da Det Norske Akademis ordbok (NAOB) hadde en stor redaksjon, fra 2015 til 2017, ble arbeidet organisert etter alfabetet. I en digital verden har alfabetet mistet mye av sin nytte, men for en revisjon av en ordboksbase er alfabetet fortsatt den beste inngangen til stoffet. Fremdriften blir enkelt kvantifiserbar, og man vet til enhver tid hvilke artikler som er revidert, og hvilke som står for tur.
I den fasen NAOB er inne i nå, med en nyrevidert base som er bragt opp til samtiden og med en liten redaksjon, er ikke alfabetet lenger styrende. Det ville tatt oss for mange år å komme gjennom det hele, så vi må heller sikte mot å klare å velge ut de artiklene som trenger et gjensyn med en redaktør. Nå gjelder det å tette huller og å holde tritt med den språklige utviklingen.
Søkeloggene gir nyttig informasjon
Blant annet er det nyttig å følge søkeloggene. Der finner vi ord det er søkt på, men som ikke har gitt treff, og vi ser hvilke artikler som til enhver tid er mest vist. Dette gir oss innganger til stoffet; vi kan tenke oss i brukerens sted og kontrollere om artikkelen gir svar på alle relevante spørsmål. Man blir som leksikograf etter hvert ganske trent i å merke seg nyheter og forandringer i språket, og til å vite hva ordboken rommer. Og det er et godt prinsipp, at det språklige stoff som møter oss, også møter andre. Ordboken skal speile språket slik det brukes, formidlet på en forståelig måte.
En annen inngang til stoffet er gjennom å ekserpere. Ordet ekserpere er kanskje fremmed for mange, i leksikografien er det sentralt. Å ekserpere betyr å hente ut ord og uttrykk (med kontekst) fra en tekst, og la det illustrere en betydningsbeskrivelse. Metoden er gammel og ble brukt da Norsk Riksmålsordbok ble laget; man samlet ekserpter som så utgjorde grunnlaget for ordbeskrivelsene. Etter hvert som man har fått elektroniske og søkbare tekstsamlinger (korpus), har dét i stor grad blitt hovedmetoden for innhenting av nye sitater.
Hvordan jakte på nyheter i språket
Korpusets mange pre er udiskutable, men i noen henseender er ekserperingen likevel uovertruffen. Ved korpussøk må du vite hva du er på jakt etter. Ekserperingen, derimot, lar deg oppdage. Det er en kilde til serendipitet (nå som alltid: Søk opp i naob.no om ordet er ukjent) og sammenlignbart med det å ha radioen gående. Riktignok har man valgt en kanal, men rekken av programmer strømmer til deg, og ofte innvies man i saker og ting man ikke kjente eksistensen av, og som man ikke ville kunne identifisere ved å kikke gjennom radioprogrammet og velge ut det man vil høre på.
Med korpus kan man lage verktøy som fanger opp nye ord og nye ordkombinasjoner, men systemet skal være meget sofistikert for å finne nye nyanser og nye forbindelser som ikke har veldig høy frekvens. Ekserpering er derfor fortsatt en god metode både for å tette huller og for å oppdage nyheter og endringer i språket. Lesing er tidkrevende, og for ordens skyld kan jeg nevne av lesingen gjøres på fritiden og helt frivillig, mens bearbeidingen gjøres i arbeidstiden.
Insj, überkul, smashing: ungdomsslang i «Stillheten etterpå»
For å vise mer konkret hvordan vi arbeider med ekserpering, vil jeg hente eksempler fra den boken jeg sist ekserperte: Helene Uris ungdomsroman Stillheten etterpå, fjorårets vinner av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Boken handler kort fortalt om den nyutdannede læreren Odd-Erik og eleven Ada, som starter i førstegym. Boken er skrevet som en slags dagbok hvor datoene er overskrifter, mens Ada og Odd-Erik er underoverskrifter og begges historie fortelles i førsteperson. Settingen gir oss sitatmateriale til skoleord som midttime, kontaktlærer og juletentamen, og gjennom Adas tanker og dialogene når vi det muntlige ungdomsspråket, som insj, überkul, smashing.
Et av de nye ordene som kom inn i NAOB med denne ekserperingen, var insj. Ordet er en forkortet form av initiativ, og betyr det samme. Det kom inn i NAOB-basen i 2017, men manglet da belegg, og ble derfor liggende uferdig – og upublisert. At ordet dukket opp i en dialog i en ungdomsroman, er typisk. Det typiske er noe av det vi alltid jakter, ordboken skal primært vise det typiske. – Det var genialt funnet på, lærer, sier en. – Bra insj, sier en annen (side 187).
Et annet nytt ord er han – som substantiv. Ekserptet er hentet fra side 44 og lyder: – Og hvordan var hun, da? Kontaktlæreren? – Det var en han. Dette er altså hverken pronomenet han eller substantivet hann ’dyr av hannkjønn’. Det er rett og slett en substantivering av pronomenet han, og således skal det være et eget oppslag. Det samme forhold må da gjelde hun, og det viser seg at det allerede ligger et slikt sitat i pronomenartikkelen, som nå hentes ut og puttes inn i en ny artikkel hun (substantiv): – Svømmelæreren var streng. – Var han? sa mamma og startet bilen. – Det var en hun, sa jeg (Karl Ove Knausgård: Min kamp 3 (2009), side 124).
Ord som ikke er blitt fanget opp
De fleste nye ord som kommer inn i NAOB, er egentlig ikke nye, men de er blitt oversett. I leksikografien kalles slike ord lakuner. (Foto: Dreamstime)
Det tredje nye ordet som jeg vil vie litt plass er blålilla, siden historien munner ut i en liten leksikografisk digresjon og leksikografiske digresjoner er en annen inngang til stoffet. Blålilla er da vitterlig ikke nytt, tenker du. Neida, på ingen måte, men det har altså ikke blitt fanget opp tidligere. Hverken i redaksjonen eller av ordboksbrukere som har etterlyst det. Ordet finnes heller ikke i Ordnett, Bokmålsordboka, Nynorskordboka eller Norsk Ordbok 2014. Slike huller kalles i leksikografien for lakuner og det er slike jeg hadde i tankene da jeg innledningsvis sa at vi tetter huller.
Huller i veien er lett å få øye på, mens huller i ordboken kan være overraskende vanskelige å finne. Grundig korpusanalyse kan hjelpe, men forekomst alene er ikke nok. I et språk som norsk, som danner sammensetninger kontinuerlig, kan man ikke ta med alt som finnes. Tenk bare på mange av sammensetningene man finner i tabloide avisoverskrifter. Uansett, det aller meste av det som kommer inn av nye ord i NAOB er ikke nyord. Brorparten må anses som lakuner.
Når vi så først har blitt oppmerksomme på blålilla (tennene hennes var helt blålilla av blåbærsyltetøyet, side 162–163), ligger det i leksikografens ryggmarg å undersøke om rødlilla også har unnsluppet oss. Saktens. Vi finner faktisk et sitat som rommer dem begge: blå- og rødlilla striper i øst forkynner dagens gryning (Per Qvale: Trabant (2013), side 130).
Vi finner også et riktig gammelt sitat: syrentrærnes flor af tendre, blege, rødlilla blomsterhængler (Helene Dickmar (pseudonym for Hanna Andresen Butenschøn): Ud i livet (1890), side 40) som er talende ved at det er syrinens farge som vi kjenner så godt som gis som eksempel. Men så rommer sitatet et ord vi stanser ved: blomsterhængler. Vi skal som sagt ikke ha med alt av sammensetninger, men vi må kunne redegjøre for leddene. I NAOB stod det ingen ting om hengel, men dette ble altså støtet som fikk i gang arbeidet med å tette også dét hullet.
Nye betydninger er populær fangst
Nye betydninger kjennes alltid som gode oppdagelser. Jeg vil vise frem et knippe slike også. På side 39 deler Ada med oss: Jeg dør om de forteller noe om hvordan jeg var på ungdomsskolen. Denne bruken av dø, som er hverken konkret eller overført, hadde vi ikke beskrevet tidligere. Det er lett forståelig hva som menes, men det er svært vanskelig å skrive en definisjon eller å finnet et synonym, og vi tyr da til en forklaring: muntlig, i sterkt overdreven bruk, og plasserer den som en underbetydning av grunnbetydningen ’opphøre å leve’. I den forrige boken jeg ekserperte fant jeg et lignende sitat, som foreløpig lå ubehandlet i basen, men nå bakes det inn: Anniken sier at hun ville dødd om Alex gikk fra henne (Linn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri (2019), side 85).
Sitatet i går kveld la jeg halve klesskapet utover sengen (side 17) matcher ikke den eneste betydningen vi har av klesskap: ’skap til å henge, oppbevare klær i’. Vi trenger en betydning 2: ’innhold i et klesskap’. Denne type betydningsutvikling kalles metonymi, og er godt beskrevet og eksemplifisert i NAOB. Full match blir det heller ikke mellom NAOBs definisjon av forvokst ’som har vokst for fort eller galt’ og bruken av ordet i dette sitatet: [læreren har] kort, brunt hår. Med skill. Som et slags forvokst skolelys (side 22). Betydning 2 opprettes: ’som er en (for) stor eller eldre utgave av noe’.
Apropos match. Odd-Erik forteller oss jeg tror Randi og jeg er en perfekt match (side 52). Match hadde 2 hovedbetydninger og flere underbetydninger i NAOB, men manglet denne som sier noe om gjensidighet/symmetri, synonymt med ’kombinasjon’ og til forskjell fra det at noe(n) er et godt motstykke til noe annet/noen andre. Til sist: jeg skal være prinsessen av prinsipper. Dronningen av besluttsomhet (side 14). Denne spesialbetydningen av prinsesse og dronning, som blir fulgt av av og et domene, hadde vi tidligere bare for det mannlige motstykket konge.
Sitatmengde i ustanselig vekst
Metoden er altså å sammenholde ekserptet og eksisterende betydningsbeskrivelser for å se om det vi har dekker. Det meste av det vi finner når vi ekserperer, er allerede beskrevet. Sitatet føyes da helt enkelt til, med mindre det er for likt noe annet som allerede står. I den lange artikkelen hjerte (substantiv) finnes følgende betydning ’figur, gjenstand, mønster eller utskjæring med form som et stilisert hjerte’, illustrert med noen redaksjonelle eksempler og ett sitat: jeg dypper penselen i rødt, og maler et hjerte (Line Baugstø: Speilbilder (1997), side 91). Jeg føyer til [Randi] er et vakkert, sommeraktig navn. Det skrev jeg til henne. Hun sendte et hjerte i retur. Det lille røde hjertet lyser mot meg fra displayet (side 46), så får vi også vist emoji-hjertet.
Til sammen finnes det nå 57 sitater fra Stillheten etterpå i NAOB. Vil du se dem alle, skriver du inn Uri Stillheten etterpå i søkefeltet. Søker du bare Uri (og krysser av for fritekstsøk), er tallet nesten 500.