Leder Robert Amundsen og styret i Kristiansand og Omegns Riksmålsforening bretter opp ermene for å øke aktivitetsnivået.
Tre muntre herrer i Markens gate: Jan Berg, Robert Amundsen og Einar Jensen er klare for verving.
– Å få flere og yngre medlemmer, er vår førsteprioritet, sier Robert Amundsen, lederen for den tradisjonsrike riksmålsforeningen. – Det har vært for lite liv i foreningen i de siste årene. Plutselig våknet jeg opp og innså at dette er helt feil! Vi må blåse nytt liv i foreningen, forteller den språkengasjerte universitetslæreren. Han forklarer at Kristiansand og Omegns Riksmålsforening i mange år blomstret under den driftige tidligere lederen Dagny Torsnes.
– Hun er en utrolig dame som glødet for riksmålsforeningen ved siden av sitt arbeid som lege, sier Amundsen.
Men det var en annen tid, og Amundsen og styremedlemmene Jan Berg, Einar Jensen og Kjell-Erik Jørgensen vil gå nye veier for å fremme foreningens saker. Alle fire opplevde å være skoleelever i samnorsktiden og ble preget av det. – Vi kalte den «skamnorsken», og erfaringen med den vekket min interesse for språk, forteller Einar Jensen.
– Hvor stor er interessen blant kristiansandere i dag for språk og språkpolitikk?
– Det finnes språkengasjerte folk i mindre fora, men ellers i befolkningen er den kanskje ikke så stor. Vi har også et sterkt mållag her, som holder hus sammen med Bondeungdomslaget, sier Jan Berg. Amundsen legger til at den lokale riksmålsforeningen har fått god presseomtale i Kristiansand Avis.
Vårt intervju fant sted samme dag som et debattmøte om norsk språk i dag. Språkprofessor Sylfest Lomheim står på plakaten med sin påstand om at studentene i dag er dårligere i norsk enn skoleungdommene på 50-tallet. Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg synes Lomheim svartmaler tilstanden og vil moderere bildet. – Før var det eliten som skrev, nå skriver alle hele tiden, sier Vernegg, som mener at dette kan gi et skjevt inntrykk av at folk flest var flinkere i norsk før.
Les mer om debattmøtet i Kristiansand her.
Vi spør Amundsen og Berg, som har bak seg et yrkesliv som henholdsvis universitetslærer i engelsk, og norsklærer ved Kristiansand katedralskole, hva de mener.
– Ut fra min er erfaring er jeg enig med Lomheim om at nivået er blitt lavere, svarer Amundsen. – Men jeg oppholder meg ofte på et universitet i England, og nivået er stort sett blitt lavere der også. Det klages på akkurat det samme. Karakteren A ved høyskolene og universitetene i dag er ikke det samme som en tilsvarende karakter på 60-tallet.
Jan Berg har gjort lignende erfaringer. – Som lærer ved Katedralskolen har også jeg sett at språkferdighetene er blitt dårligere, sier han.
Einar Jensen trekker frem NRK som et eksempel på en negativ utvikling. – Noen medarbeidere snakker plettfritt, men det er blitt stadig slappere språkbruk, og de fleste bruker mer og mer dialekt. NRK burde følge en normert uttale, slik man gjorde før, og her har Riksmålsforbundet en stor utfordring i å være pådriver, sier Jensen.
Denne høsten vil de fire språkengasjerte styremedlemmene i sørlandsbyen gjøre sitt for å fremme riksmålsbevegelsens saker. – Vi planlegger et åpent møte med minst én kjent innleder, fremholder Robert Amundsen, som setter sitt håp til den lokale interessen blant yngre yrkesaktive og studerende ungdommer.
Så herved er omgivelsene varslet: – Et sted må vi begynne vervingen, og vi tar utgangspunkt i vår egen bekjentskapskrets, sier Amundsen.