Gaute Risholt, den nye formannen i Bergenstudentenes riksmålsforening, har fått laget roll-ups og går i bresjen for språket vårt. Første stopp er Lunchakademiet.
Språkmøte i «riksmålsbastionen» Holbergstuen, fra venstre og rundt bordet: Tatiana Bjørndalen, Einar Gravdal, Daniel Årskaug Bukkvoll, Celine Daviknes Halland og Gaute Risholt.
Foreningen ble stiftet i 2017, og etter et par år med beskjeden aktivitet har nå stud. jur. Gaute Risholt (20) pustet nytt liv i virksomheten. Som primus motor har han vervet flere medstudenter til foreningens formannskap og denne måneden gjennomført det første møtet i Lunchakademiet, et studenttreff med språk som tema.
Det ble passende nok avholdt på riksmålshistorisk grunn, nemlig i Holbergstuen. Denne erkebergenske restauranten ble åpnet i 1927 som en slags motpol til kaffestovene. Initiativet sprang ut fra Bergens sterke riksmålsmiljø, og overskuddet skulle tilfalle riksmålsbevegelsen. Om det ikke ble et økonomisk eventyr for bevegelsen, har restauranten i nesten 100 år vært et kjent og kjært sted i Bergen med stamgjester som riksmålsdikterne Arnulf Øverland og Claes Gill.
Lunchakademi med språk på menyen
– Jeg engasjerer meg i riksmålsbevegelsen fordi jeg ønsker at generasjonene som kommer etter meg skal få like stor glede av å skrive på norsk, sier Gaute Risholt.
Nå inntar en ny generasjon riksmålsungdommer Holbergstuen. Bergen har forøvrig hatt studentforening for riksmålet tidligere også, men det er nå en generasjon siden sist. I likhet med mange av medstudentene er Gaute Risholt utenbys fra, nærmere bestemt Haugesund.
– Kan du fortelle om bakgrunnen for at du fikk motivasjon til å puste nytt liv i Bergenstudentenes riksmålsforening?
– Jeg meldte meg først inn i Riksmålsforbundet da jeg gikk i den videregående skolen. De fleste riksmålsarrangementer foregikk da i Oslo og på Østlandet, så min deltagelse utover å betale medlemskontingenten var på et minimum. Dette endret seg imidlertid da jeg ble spurt av Riksmålsforbundet om å delta i deres enquête sommeren før første avdeling på universitetet. Først da ble jeg gjort kjent med at det eksisterte en studentforening for Riksmålsforbundets medlemmer i Bergen. Foreningen lå imidlertid brakk, og det var først da jeg i høst ble bedt om å ta over roret at jeg begynte mitt engasjement for fullt. Siden har min motivasjon bare økt, og jeg er blitt tatt imot med åpne armer både i Bergens Riksmålsforening og Riksmålsforbundet.
– Hva diskuterte dere på Lunchakademiet?
– Temaet for Lunchakademiet denne gang var fremmedord. Norsk er et levende språk, og i takt med utviklingen i verden generelt blir det stadig behov for nye ord og uttrykk. Både på godt og vondt. Et emne som da ble diskutert, var hvordan man skal forholde seg til disse, og hvorvidt løsningen er fornorsking, norvagisering eller kanskje «gjenoppliving» av arkaiske og utgåtte norske ord og uttrykk. Særlig interessant var det at vi hadde med oss en russiskkyndig, som kunne berette om lignende problemstillinger i det russiske språket.
– Hvilke planer dere har for Lunchakademiet?
– I første omgang håper vi å gjøre Lunchakademiet til et fast, månedlig samlingspunkt for språkinteresserte studenter. Man trenger ingen forkunnskaper for å delta, og det primære målet er å skape en arena man som student kan oppsøke for å finne likesinnede. Det er likevel ikke slik at Lunchakademiet er et ekkokammer, og vi er åpne for både konservative og liberale synspunkter på språkpolitikken. Det vi har til felles, er først og fremst at vi er bevisste på egen språkbruk.
Vil gamle myter til livs
– Hvilke andre planer har foreningen?
– Fremover håper vi å rekruttere stadig flere medlemmer, også aktive. En viktig oppgave fremover blir å få fulltallig formannskap. Videre håper vi å tilby stadig flere arrangementer, for eksempel foredrag, bokbad og quiz. Som studentforening håper vi også å ha et sosialt tilsnitt og på den måten skape en solid medlemskjerne, slik at Bergenstudentenes riksmålsforening kan leve videre i mange år fremover.
– Hvordan er interessen for riksmålsforeningen og språkspørsmål i studentmiljøet i Bergen?
– Mitt inntrykk er at bergenstudenter generelt er opptatte av og oppmerksomme på egen språkbruk. På mitt eget fakultet – Det juridiske fakultet – pågår det nå en kampanje ved navn «Bedre språk, bedre jurister». Den tar sikte på å gjøre studentene bevisste på deres ordvalg. Jeg tror derfor potensialet er stort.
Den største barrieren er at riksmål er en myteomspunnen målform. Mange av mine medstudenter tror den menige riksmålsmann skriver norsk anno 1900, men sannheten er langt derifra. Riksmålsbevegelsen kjemper først og fremst for et moderat bokmål, som de fleste bokmålsbrukere idag benytter. Det tror jeg er en fanesak de fleste studenter kan stille seg bak.
De øvrige medlemmene formannskapet i Bergenstudentenes riksmålsforening er jusstudentene Celine Halland og Daniel Bukkvoll, henholdsvis viseformann og kasserer.
Du kan lese mer om Bergenstudentenes riksmålsforening på deres Facebook-side: https://www.facebook.com/bergensrf/