• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Norsk språk sett utenfra

Norsk språk sett utenfra

31/07/2018 AV John Ole Askedal

Nederlenderen Gaston Dorren formidler et vell av informasjoner i boken «Lingo». Han sier fornuftige og tankevekkende ting  om de europeiske hovedspråkene, og han har til og med forstått ganske mye av vår spesielle norske språksituasjon.

Gaston Dorren skriver både humørfylt og opplysende om Europas mange språk.

I denne innholdsrike boken avlegger den nederlandske språkviteren og journalisten Gaston Dorren et sekstitalls moderne europeiske språk korte, men opplysende visitter. Enda flere språk nevnes; bokens «Register over omtalte språk» inneholder noe over 150 forskjellige språknavn.

De enkelte språk, eller i noen tilfeller en språkgruppe, tilgodeses med hver sitt kapittel på fra tre til fem sider. Bak hvert av de i alt 65 kapitlene står en kort notis om eventuelle lånord fra språket (eller språkgruppen) til andre europeiske språk – i denne oversettelsen især til norsk, når slike eksempler finnes.

Deretter følger en notis om ett eller to ord i det omtalte språk som andre språk ikke synes å ha, men som kunne ha kommet godt med.  Norsk er representert med døgn, og i tillegg vurderes utepils som en verdig kandidat. Fra hviterussisk anbefales dessuten talaka ‘frivillig fellesarbeid for nabolaget’, som nærmest tilsvarer norsk dugnad, med kommentaren: «Ett av de to ordene bør snarest reise utenlands!»

Språkreise gjennom Europa

Boken formidler et vell av informasjoner. Forfatteren klarer til og med å si fornuftige og tankevekkende ting om de velkjente europeiske hovedspråkene. Engelske rettskrivningskuriositeter behandles instruktivt under overskriften «Global hodepine». I kapittelet «Den fredelige ekspansjonisten?», med et velfortjent spørsmålstegn, ses historien om tysk i et bredt historisk perspektiv som omfatter folke- og personforflytninger i eldre og nyere tid samt tyske kolonier. Det supplerende kapittelet «Tysk i flere tapninger» handler om det historiske forhold mellom tysk og nederlandsk og om nedertyskens tidligere betydning og mer traurige nyere skjebne. Kapittelet om fransk byr på et tilsvarende bredt historisk utsyn, ispedd et antall sprelske metaforer som begynner med overskriften «Kjære mor». Den forklares nærmere.

I boken omtales mange språk som de fleste av oss har høyst diffuse forestillinger om, eller som vi kanskje ikke en gang har hørt om. Her er noen få eksempler: ossetisk (iransk språk på begge sider av grensen mellom Russland og Georgia), kanaløynormannisk (på de britiske Kanaløyene Guernsey, Jersey og Sark), karaimisk (tyrkisk språk i Litauen talt av en liten gruppe jøder), ladino (jødespansk i Middelhavsområdet), frisisk (i det nordlige Nederland og nordvestlige hjørnet av Tyskland og videre et stykke nordover langs Jyllands vestkyst), sorbisk (slavisk språk i det sydøstlige tidligere Øst-Tyskland) og forfatteren Dorrens morsmål limburgsk (i det sydøstlige Nederland).

Boken siste del bærer tittelen «Intensivavdelingen» og handler om «Språk som svever mellom liv og død». Eksempler er de keltiske språkene irsk og kornisk (i Cornwall) samt monegaskisk (i Monaco) og gagausisk (i en autonom region i Moldova). Et par av de allerede nevnte språkene kunne nok dessverre ha vært tatt med her.

Bokens forfatter er glad i alfabeter og alfabetiske finesser. I «Sett halen på språket: Sporlek» gjennomgås detaljert bokstaver og tegn, eller kombinasjoner av bokstaver, som er karakteristiske for og dermed kan brukes til å identifisere et bestemt språk. Dette er nyttig informasjon hvis man har behov for å identifisere en teksts språktilhørighet eller f.eks. for å lese stedsnavn i utlandet. Kapittelet om russisk gir en grundig og klar oversikt over det kyrilliske alfabet; det gammelslaviske glagolittiske alfabetet stilles til skue i kapittelet om makedonsk – men dessverre uten nærmere forklaring av hva de enkelte tegn tilsvarer i kyrillisk eller et latinsk alfabet. Også andre kapitler – om polsk, tsjekkisk, skotsk-gælisk, aserbaidsjansk, finsk og tyrkisk – inneholder omtaler av alfabetiske særegenheter eller utviklinger.

Godbitene er mange. Mine personlige favoritter, i tillegg til flere av de allerede nevnte, er kanskje «Å dechiffrere tallenes språk» om den bretonske tellemåten (keltisk i Bretagne), som lar den danske fremstå som den rene barnemat, og den bitende politiske satiren «To taler til det hviterussiske folk», som illustrerer nasjonale identitetsdilemmaer under en tyngende politisk og kulturell overmakt.

Norsk språksituasjon temmelig ubegripelig for utlendinger

Norsk behandles under den muligvis flatterende overskriften «Det demokratiske språket». Forfatteren har åpenbart forstått ganske mye av en språksituasjon som fremstår som temmelig ubegripelig for utlendinger flest før de selv er havnet midt oppe i den. Her er noen sitater til belysning av forfatterens inntrykk av norsk, først om den angivelig demokratiske muntligheten: «Nordmenn har rett og slett ikke noe felles nasjonalt standardspråk.» – «Nordmenn har en offisiell institusjon kalt Språkrådet, og rådets veiledning er …: Snakk slik det er naturlig for deg. På grunn av dette kan nordmenn forstå et lappeteppe av dialekter. … Denne fleksibiliteten er imponerende, men gjør det ikke lett for en som skal lære språket.»

Men når det så blir tale om skriftspråket, er tonen en litt annen: «… nordmenn er forbløffende sta og stridbare når det gjelder skriftspråket. Her er det ingen fredelig sameksistens, men tvert imot en seiglivet og til tider innbitt kamp mellom ulike varianter.» – «Kjernen i uenigheten kan oppsummeres i ett spørsmål: Hvor dansk bør norsk være?» Sistnevnte påstand og spørsmål har en utvilsom historisk berettigelse, men oppleves i dag knapt av noen som et praktisk hovedspørsmål.

Følgende utsagn gjelder situasjonen etter 1814: «Under dansk styre hadde det norske språket, som i middelalderen slo an tonen i hele Nord-Europa, blitt presset inn et trangt hjørne. De som kunne skrive, skrev dansk.» Hvor mye som her er riktig, og hvor mye som er galt, er avhengig av hvordan man oppfatter «Nord-Europa» geografisk og islendingenes rolle i gammel tid, og dessuten av hvordan man vektlegger det faktum at gammelnorsk/norrønt i høymiddelalderen var et rikere litteraturspråk enn gammeldansk og gammelsvensk.

Utvilsomt riktig er det at skriftspråket i Norge fra midten av 1500-tallet av var dansk. I lys av dette er det spørsmål som stilles i fortsettelsen, noe underlig: «… de uavhengige nordmennene skulle vel ikke begynne å skrive dansk?» Det var jo nettopp det de gjorde, de skrev dansk! Og gjennom hele det 19. århundre var faktisk et flertall av dem innforstått med at det skulle de fortsatt gjøre.

Det moderne norske skriftspråk bokmål er således opprinnelig dansk. Gjennom flere offisielle språkreformer (1907, 1938, 1938, 1959), som i sum innebar tusenvis av detaljforandringer, ble skriftdansken stadig mer fornorsket. Riksmålsnormeringen fulgte etter når det var et grunnlag for det i dominerende språkbruk og forandringene ikke medførte uakseptable tradisjonsbrudd.

En konsekvens av alle forandringene er at følelsen av hva som er opprinnelig danske former, ikke lenger er til stede. Man kan nok, når man tenker seg om, ha en mistanke om at f.eks. en form som begredelig har noe dansk over seg, men hvem skulle nå tro at f.eks. glemme og svømme er danske former? Men det er de – danske former som helt av seg selv har vunnet fullverdig hjemstavnsrett som skriftlig og muntlig norsk. Bokmålets historie tilsier at det blir feil å kalle slike former for «lån fra dansk» – skriftdansken var der før bokmålet.

Forvirring eller valgfrihet?

Forfatteren er klar over at moderne norsk skriftspråk opptrer i de offisielle normvariantene bokmål og nynorsk samt et par uoffisielle normer. Han har fått med seg den i Norge egentlig lite kjente «høgnorsken» som en alternativ uoffisiell nynorsknorm. Det «uoffisielle» riksmålet karakteriserer han slik:

«I det andre hjørnet har vi riksmål, som regner seg selv som hele landets språk. På samme måte som sine [høgnorske] motstandere orienterer de [riksmålstilhengerne] seg mot fortiden, men i deres tilfelle er det den gamle dansken som vekker nostalgien. Sammenliknet med forkjemperne for høgnorsken har de [riksmålsforkjemperne] flere tilhengere og mer prestisje, og de har til og med et respektabelt motstykke til Språkrådet, Det Norske Akademi for Språk (inntil nylig Sprog!) og Litteratur, som består av ganske så betydelige konservative enkeltpersoner.»

Til dette sitats første del er det det å si at om det er noen som i dag er nostalgisk fortidsorientert, så det neppe den gjennomsnittlige bruker av riksmålet eller dets bare minimalt avvikende tvilling moderat bokmål, men snarere de ganske få gjenværende samnorsktilhengerne. Heller ikke tilhengerne av et virkelig radikalt bokmål har for tiden bare glade dager.  Medlemmer av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur bør kunne lese resten av sitatet i velvillig erkjennelse av at også noe tvilsomme komplimenter kan betraktes som komplimenter.

Forfatteren avslutter sin omtale av den norske språksituasjonen slik: «Forvirring? Det kan også kalles valgfrihet. Norsk er et demokratisk språk.» Vi bør kanskje takke høflig for velviljen. Men vi kan notere oss at ingen av bokens øvrige tallrike språkomtaler inneholder den minste antydning om en så omfattende «valgfrihet» som den offisielle norske ordbøker søker å markedsføre. I såkalt «språkradikale» bokmåls- og nynorskkretser, og i Språkrådet med dets nærmere 40 ansatte, taler man varmt og begeistret om verdien av «språklig mangfold».

I praksis betyr det støtte til kunstig oppsvulmede, språkbruksfjerne offisielle skriftspråksnormer og til obligatorisk (nynorsk) sidemålsstil, samt fornektelse av eksistensen, og ideologisk benektelse av ønskeligheten, av en fungerende norsk standarduttale. Perspektivet er beklemmende provinsielt. I Lingo presenteres man for interessante innblikk i et uendelig mer fascinerende europeisk språklig mangfold. At boken dessuten er humørfylt skrevet, bidrar til å gjøre den til en både opplysende og underholdende leseropplevelse.

Gaston Dorren:
«Lingo – En språkreise gjennom Europa»
Oversatt av Hedda Vormeland
Pax forlag 2017

John Ole Askedal er professor emeritus i tysk språkvitenskap og medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Denne artikkelen er tidligere trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr. 1, 2018. 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]