Ingen generasjoner har vokst opp med så mye engelsk rundt seg som dagens elever. Vi bør ikke klage ensidig på ungdommens språkbruk.
Norsk markedsføringsspråk.
Ulovlig julehilsen på norsk.
Dette er utdrag av et innlegg holdt av Stig Michaelsen fra Riksmålsforbundet på Hordaland fylkeskommunes planleggingsdag for norsklærere (VGS) 7. november 2019. Et av temaene i innlegget som arrangørene ønsket å ta opp, var «norsk i en angloamerikansk tid».
Kjære norsklærere
Tusen takk for invitasjonen til å dele våre synspunkter og tanker med dere her i dag. En av de tingene jeg har fått vite at dere er spesielt opptatt av, er hvordan engelsk påvirker norsk. Det er vi i Riksmålsforbundet også opptatt av. Mens språkdebatten tidligere kretset mest om rettskrivningsvarianter og forholdet mellom norske målformer, er den mest akutte problemstillingen nå presset fra engelsk, spesielt for bokmål og riksmål.
Denne problemstillingen står ikke minst dere norsklærere midt oppi. Ingen generasjoner har vokst opp med så mye engelsk rundt seg som dagens elever, og at de også blir flinke i engelsk, er selvfølgelig bra. Men det er ikke bra når de ukritisk blander engelsk inn i norsk, eller tenker at norsk – morsmålet – er underlegent i forhold til engelsk.
Ungdommen nå til dags?
Likevel – vi bør ikke klage ensidig på ungdommen. De påvirker naturligvis hverandre, men de påvirkes også av andre sterke krefter. Jeg har lyst til å vise et par bilder jeg tok på vei gjennom byen:
1) Her ser vi en av Oslos eldste forretninger, Christiania Glasmagasin grunnlagt i 1739. Altså en rotekte norsk butikkjede, og likevel kaller de dette lokalet for Flagship Store. Den engelske betegnelsen har neppe stor betydning for utenlandske turister, så hvorfor? Det er et typisk eksempel på hvordan vårt eget språk blir nedvurdert som ikke trendy nok, ikke salgbart nok.
2) Neste bilde: Denne skriften på veggen viser riktignok et lovbrudd, men jeg har en viss sans for det likevel. «God jævla jul» står det, pluss et hjerte. Med bare tre korte ord klarer setningen å uttrykke et tankevekkende paradoks, man aner noe konfliktfylt som ligger under. Antagelig er det skrevet av et ungt menneske. Og det står på norsk, ikke på engelsk. Så akkurat det kan vi ta som et godt tegn, om det er aldri så mye tagging.
Sitatet beviser naturligvis ingenting om tilstanden for norskens status blant ungdommer, men det finnes også gode grunner til optimisme for morsmålets fremtid. Ungdommer bruker saktens mange engelske ord og uttrykk når de snakker, men mye av dette er en del av ungdomsslangen som de vet ikke passer når de skal skrive en skoletekst og senere f. eks. en jobbsøknad. For mange voksne er ungdomsspråket for det meste noe de hører. Med mindre de selv har skolebarn, ser de sjelden hva elevene skriver på skolen og at de faktisk kan være sjangerbevisste og tilpasse språkføringen.
Språkets hverdagshelter
Her er det på sin plass å takke dere norsklærere for den jobben dere gjør. Dere er hverdagshelter som spiller en sentral rolle for god norsk språkbruk, enda så mye norskfaget omfatter. Hvert år deler Riksmålsforbundet ut fem språkpriser: litteraturpris og barne- og ungdomsbokpris samt tre mediepriser – gullpennen, lytterprisen og TV-prisen. Vi har hatt pristildelinger helt siden 1957, og påfallende ofte har prisvinnerne i takketalen hedret nettopp sine norsklærere – eller sine norsklærer-foreldre – for å ha hjulpet dem frem språklig.
Riksmålsforbundet har tatt til orde for en bred samfunnsdugnad for å slå ring om norsk språk. Norsklærernes bidrag har naturlig nok enorm betydning. Heller ikke vi i Riksmålsforbundet har fasitsvarene på morgendagens språklige utfordringer, men vi mener det er viktig å få folk til å være bevisste og stolte av sitt eget morsmål. Her har vi riksmåls- og bokmålsfolk noe å lære av nynorskfolk, som er mye sterkere engasjert for sitt språks ve og vel. Bokmålsfolk tar sitt eget majoritetsspråk mer for gitt.
Morsmålets dybde og nyanserikdom
Det første dere trygt kan si til elevene, er at nordmenn ikke er så gode i engelsk som de selv tror. Det er blitt sagt at verdens mest utbredte språk ikke er kinesisk, men dårlig engelsk. I går fikk jeg en fersk elevundersøkelse blant over 300 elever på videregående her i Bergen som viste at ca. 1/3 av elevene leste mest på engelsk, ca. 1/3 leste mest på norsk og resten leste omtrent like mye på begge språk. Får de like mye med seg som de ville gjøre om de leste samme tekst på norsk?
Nei, ingenting slår morsmålet i språklig dybde og nyanserikdom. Vi må fremsnakke vårt eget språk. Dere norsklærere vet at det slett ikke er fattig, som noen tror. Tvert imot har norsk språk – både riksmål, bokmål og nynorsk – frembragt litterære mesterverk som gjennom oversettelser er blitt en del av verdenslitteraturen både før og nå.
Forholdet til engelsk reiser også en annen problemstilling: hvor skal grensen settes? Hvilke nye engelske importord skal vi godta? En god tommelfingerregel er «norsk når vi kan, engelsk når vi må». Men selv med den rettesnoren blir det mange dilemmaer.
Også vi i Riksmålsforbundet møtte oss selv i døren her. De siste tre årene har vi arrangert et nettmøte på vår hjemmeside for vg3-elever de to maikveldene før eksamen i norsk hovedmål og sidemål. Et panel med norsklektorer har her svart på spørsmål i forbindelse med eksamen som elevene lurer på, og svarene er blitt fortløpende publisert. Det er blitt et populært tilbud som flere tusen elever har brukt, ikke minst elever med innvandrerbakgrunn, så merk dere det til neste år og si det til elevene.
Men tilbake til den språklige problemstillingen: Hva skulle vi kalle dette tilbudet til elevene? Nettmøte? Eksamenshjelp? Nettprat? I annonseringen endte vi med eksamenschat i overskriften, fordi chat er et ord som målgruppen umiddelbart oppfatter. Enten vi liker det eller ikke har både chat og å chatte festet seg i norsk språkbruk.
Voksne må feie for egen dør
Og når et importord fester seg i alminnelig språkbruk, er prinsippet for riksmålsordbøkene at det innlemmes. Altså er ikke riksmålsnormen puristisk, og den fornorsker heller ikke skrivemåten før det er grunnlag for det i vanlig språkbruk. Til alle tider har språkene lånt ord fra hverandre, men det nye er at den engelskspråklige påvirkningen er så massiv og går så fort.
Derfor bør man være rask på labben for å lykkes med norske avløserord. Det er gjerne tilfeldighetene som råder. For eksempel ble ordet tablet raskt byttet ut med nettbrett, men snøbrett har ikke klart å seire over snowboard.
Vi må nok leve med en slik balansegang, men hvis vi voksne skal klare å inspirere skoleungdommer til god norsk språkbruk, må vi feie for egen dør. Det er ikke skoleungdommene som har satt Flagship Store og lignende på butikkskilt. Språkrøkt er et felles ansvar, og det kan ikke gjøres gjennom skippertak. Alle lærer jo språk, men gjennom det daglige arbeidet i klasserommet er det dere norsklærere som har størst betydning for at elevene lærer hva som er godt språk.