En undersøkelse gjort av og blant elever i den videregående skolen, tegner et urovekkende bilde av hvordan og hvorfor engelsk fortrenger norsk. Nå har de unge forskerne vunnet Holbergprisen i skolen.
Harstad-elevene Elin Haugum, Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther og Emelie Jensen har laget forskningsrapporten som vant førsteplassen i Holberprisen i skolen. (Foto: Geir Johansen/Heggen vgs.)
«Holbergprosjektet handler om at dere skal forske pÃ¥ noe i samfunnet som opptar dere,» sa læreren.
Vi satt i stillhet i et minutt og prøvde å komme på noe.
«To be honest sÃ¥ er jeg sÃ¥ sliten at jeg ikke klarer Ã¥ tenke,» sa Emilie.
«Same,» sukket Adele.
Stillheten fortsatte i et minutt til før Elin spurte: «Er det ikke rart at vi blander inn engelske ord, som vi egentlig kunne ha sagt pÃ¥ norsk nÃ¥r vi snakker?».
«True. Vi er sÃ¥ vant til Ã¥ lese og høre engelsk,» svarte Adele.
«Norsk kommer basically til Ã¥ dø ut,» lo Elin.
«Kanskje vi skal skrive om akkurat det?» utbrøt Emilie.
(Innledning til rapporten Norsk holder «basically» pÃ¥ Ã¥ dø ut.)
Denne megetsigende samtalen mellom tre elever ble opptakten til et forskningsprosjekt  om ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket. De tre elevene, Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther, er elever ved Heggen videregående skole i Harstad og gikk sammen om å forske på norske ungdommers forhold til morsmålet og til den engelskspråklige påvirkningen. Rapporten deres er nå en av tre finalister i Holbergprisen i skolen, skolenes forskningskonkurranse.
You name it
Den megetsigende omslagsillustrasjonen er laget av Elin Haugum.
Problemstillingen er velkjent og stadig mer pÃ¥trengende: Engelske ord og uttrykk suser inn i det norske sprÃ¥k og fester seg fortere enn purister og SprÃ¥krÃ¥det rekker Ã¥ si fy. Vi mailer og chatter. Ungdommene hooker og ditcher.  LOL, OMG, sorry – you name it. «Det mest Ã¥penbare eksempelet pÃ¥ den engelske domeneovertakelsen i Norge,» skriver de unge forskerne, «er innenfor musikk- og mediebransjen. Mesteparten av sangene pÃ¥ topplistene, filmene som spilles pÃ¥ kino og seriene pÃ¥ TV er pÃ¥ engelsk. Mange av de største norske artistene velger Ã¥ lage sanger med engelsk tekst.» Andre domenetap for norsk sprÃ¥k er blant annet innen høyere utdanning, forskning, reklame og næringsliv.
De tre førsteklassingene pÃ¥ Heggen videregÃ¥ende skole ville gÃ¥ vitenskapelig til verks for Ã¥ finne ut norske ungdommers holdning til denne sprÃ¥klige problemstillingen.  «Vi lurer pÃ¥ om dersom ungdom møter engelsk i store deler av hverdagen sin i medier som TV-serier, film, internett og sosiale medier, kan det føre til at engelskkunnskapene deres etter hvert blir bedre enn norskkunnskapene?» skriver de innledningsvis og setter opp to hovedspørsmÃ¥l i undersøkelsen:
1. Hvilken sammenheng er det mulig å identifisere mellom norske ungdommers norskspråkkunnskaper og holdninger til det norske skriftspråket?
2. Hvilken forbindelse kan man finne mellom hyppig bruk av engelske medier og bedre engelskkunnskaper enn norskkunnskaper i skolen?
Spørreundersøkelsen og leseforståelsestestene ble besvart av 163 elever i alderen 16 til 19 år på Heggen Videregående Skole i Harstad. Elevene ble bedt om å svare på en rekke spørsmål for å kartlegge vaner og holdninger. Dette materialet ble så analysert i lys av annen forskning på området.
Bare drøyt 3 av 10 er opptatt av å verne om norsk skriftspråk
Resultatene av spørreundersøkelsen kan vanskelig kalles oppmuntrende lesning for sprÃ¥krøktere. «Er du opptatt av Ã¥ verne om norsk skriftsprÃ¥k generelt?» var et av spørsmÃ¥lene, og bare drøyt en tredjedel svarte ja (37,6 %). 40,2 % var nøytrale, og 22, 2 % svarte nei.
For nynorsken ble tallene et lavmÃ¥l. «Er du opptatt av Ã¥ verne om nynorsk (skriftsprÃ¥k)?» lød spørsmÃ¥let, og under 1 av 10 svarte ja (8,5 %). Cirka to tredjedeler (65,8 %) svarte nei, og 25,6 % var nøytrale.
Mer oppmuntrende er svarene pÃ¥ dette spørsmÃ¥let: «Forskere sier at i fremtiden kan det hende at vi i Norge kommer til Ã¥ bruke engelsk som skriftsprÃ¥k i stedet for norsk. Hva synes du om dette?» Over halvparten av ungdommene (51,3 %) mener dette er dÃ¥rlig, 15,4 % svarer bra og 33,3 % er nøytrale.
Spørreundersøkelsen viste at ungdommene bruker mye tid pÃ¥ strømmetjenester og sosiale medier. De fleste – 61,6 % – bruker strømmetjenester mellom 1 og 3 timer om dagen, og omtrent like mange (59 %) bruker mellom 1 og 3 timer pÃ¥ sosiale medier hver dag. Men to av ti (20,5 %) bruker over fire timer pr. dag pÃ¥ sosiale medier.
Storforbrukere av engelsk
Slice? Som rapporten påpeker: Vi bruker så mange engelske ord i norsk at vi ikke engang tenker på det.
Undersøkelsen avdekket også tankevekkende tall for når tenåringene foretrekker norsk og når de foretrekker engelsk. Når de leser (f. eks. bøker, aviser, nettaviser) foretrekker 61,5 % norsk (35,6 % engelsk), mens over 9 av 10 (92,9 %) foretrekker å se filmer og TV-serier på engelsk. Bare 5,3 % svarte at de likte norsk best på dette området. Dette handler vel saktens ikke bare om språk, men om innholdet i underholdningstilbudet på de respektive språkene?
Ut fra det faktum at sosiale medier og strømmetjenester blir mer og mer vanlige blant ungdom, påpeker rapporten at denne utviklingen vil styrke tendensen med at engelsk fortrenger norsk.
Tallmaterialet er for stort til Ã¥ gjengis i denne artikkelen, men hele rapporten med diagrammer og det hele kan leses her: Norsk holder «basically» pÃ¥ Ã¥ dø ut.
De unge forskerne undersøkte også elevenes språkkunnskaper og så på sammenhenger mellom dette og holdninger til norsk skriftspråk. Dette er noen av konklusjonene:
• Det kan tyde på at dersom man er flinkere i norsk, blir det viktigere å verne om det norske skriftspråket.
• Det kan se ut til at elever med bedre engelskkunnskaper enn norskkunnskaper bruker strømmetjenester oftere.
• Resultatene kan gi tegn på at elever med gode engelskkunnskaper bruker sosiale medier oftere.
• Vår forskning indikerer at gutter har bedre engelskkunnskaper enn jenter.
• Dataene våre kan tyde på at elever som går studieretningen «studiespesialisering» tenderer til å ha bedre engelskkunnskaper enn elever som går studieretningen «musikk, dans og drama».
Lavmål for målform
Den tydeligste konklusjonen gjaldt nynorsken:
• Resultatene våre kan tyde på at vi i fremtiden ikke kommer til å ha nynorsk som skriftspråk.
Som en av tre finalister ble Norsk holder «basically» pÃ¥ Ã¥ dø ut hedret med førsteplassen i Holbergprisen i skolen, skolenes forskningskonkurranse, under en seremoni pÃ¥ Bergen Katedralskole onsdag 6. juni. De to andre finaleprosjektene er fra Eikeli videregÃ¥ende skole i Bærum (3. plass) og Elvebakken videregÃ¥ende skole i Oslo (2. plass). De tar henholdsvis for seg diskriminering i arbeidslivet og spørsmÃ¥let «Regjeringskvartalet – Ã¥pent og inviterende eller lukket og ekskluderende?».
Prisene ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og årets holbergprisvinner Cass Sunstein. Les mer om årets tildeling av Holbergprisen i skolen.