• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Holbergpris til «Norsk holder ‘basically’ på å dø ut»

Holbergpris til «Norsk holder ‘basically’ på å dø ut»

06/06/2018 AV Stig Michaelsen

En undersøkelse gjort av og blant elever i den videregående skolen, tegner et urovekkende bilde av hvordan og hvorfor engelsk fortrenger norsk. Nå har de unge forskerne vunnet Holbergprisen i skolen.

Harstad-elevene Elin Haugum, Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther og Emelie Jensen har laget forskningsrapporten som vant førsteplassen i Holberprisen i skolen. (Foto: Geir Johansen/Heggen vgs.)

«Holbergprosjektet handler om at dere skal forske på noe i samfunnet som opptar dere,» sa læreren.
Vi satt i stillhet i et minutt og prøvde å komme på noe.
«To be honest så er jeg så sliten at jeg ikke klarer å tenke,» sa Emilie.
«Same,» sukket Adele.
Stillheten fortsatte i et minutt til før Elin spurte: «Er det ikke rart at vi blander inn engelske ord, som vi egentlig kunne ha sagt på norsk når vi snakker?».
«True. Vi er så vant til å lese og høre engelsk,» svarte Adele.
«Norsk kommer basically til å dø ut,» lo Elin.
«Kanskje vi skal skrive om akkurat det?» utbrøt Emilie.

(Innledning til rapporten Norsk holder «basically» på å dø ut.)

Denne megetsigende samtalen mellom tre elever ble opptakten til et forskningsprosjekt  om ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket. De tre elevene, Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele Felicia Ellingsen Grønningsæther, er elever ved Heggen videregående skole i Harstad og gikk sammen om å forske på norske ungdommers forhold til morsmålet og til den engelskspråklige påvirkningen. Rapporten deres er nå en av tre finalister i Holbergprisen i skolen, skolenes forskningskonkurranse.

You name it

Den megetsigende omslagsillustrasjonen er laget av Elin Haugum.

Problemstillingen er velkjent og stadig mer påtrengende: Engelske ord og uttrykk suser inn i det norske språk og fester seg fortere enn purister og Språkrådet rekker å si fy. Vi mailer og chatter. Ungdommene hooker og ditcher.  LOL, OMG, sorry – you name it. «Det mest åpenbare eksempelet på den engelske domeneovertakelsen i Norge,» skriver de unge forskerne, «er innenfor musikk- og mediebransjen.  Mesteparten av sangene på topplistene, filmene som spilles på kino og seriene på TV er på engelsk. Mange av de største norske artistene velger å lage sanger med engelsk tekst.» Andre domenetap for norsk språk er blant annet innen høyere utdanning, forskning, reklame og næringsliv.

De tre førsteklassingene på Heggen videregående skole ville gå vitenskapelig til verks for å finne ut norske ungdommers holdning til denne språklige problemstillingen.  «Vi lurer på om dersom ungdom møter engelsk i store deler av hverdagen sin i medier som TV-serier, film, internett og sosiale medier, kan det føre til at engelskkunnskapene deres etter hvert blir bedre enn norskkunnskapene?» skriver de innledningsvis og setter opp to hovedspørsmål i undersøkelsen:

1. Hvilken sammenheng er det mulig å identifisere mellom norske ungdommers norskspråkkunnskaper og holdninger til det norske skriftspråket?
2. Hvilken forbindelse kan man finne mellom hyppig bruk av engelske medier og bedre engelskkunnskaper enn norskkunnskaper i skolen?
Spørreundersøkelsen og leseforståelsestestene ble besvart av 163 elever i alderen 16 til 19 år på Heggen Videregående Skole i Harstad. Elevene ble bedt om å svare på en rekke spørsmål for å kartlegge vaner og holdninger. Dette materialet ble så analysert i lys av annen forskning på området.

Bare drøyt 3 av 10 er opptatt av å verne om norsk skriftspråk

Resultatene av spørreundersøkelsen kan vanskelig kalles oppmuntrende lesning for språkrøktere. «Er du opptatt av å verne om norsk skriftspråk generelt?» var et av spørsmålene, og bare drøyt en tredjedel svarte ja (37,6 %).  40,2 % var nøytrale, og 22, 2 % svarte nei.

For nynorsken ble tallene et lavmål.  «Er du opptatt av å verne om nynorsk (skriftspråk)?» lød spørsmålet, og under 1 av 10 svarte ja (8,5 %).  Cirka to tredjedeler (65,8 %) svarte nei, og 25,6 % var nøytrale.

Mer oppmuntrende er svarene på dette spørsmålet: «Forskere sier at i fremtiden kan det hende at vi i Norge kommer til å bruke engelsk som skriftspråk i stedet for norsk. Hva synes du om dette?» Over halvparten av ungdommene (51,3 %) mener dette er dårlig, 15,4 % svarer bra og 33,3 % er nøytrale.

Spørreundersøkelsen viste at ungdommene bruker mye tid på strømmetjenester og sosiale medier. De fleste – 61,6 % – bruker strømmetjenester mellom 1 og 3 timer om dagen, og omtrent like mange (59 %) bruker mellom 1 og 3 timer på sosiale medier hver dag. Men to av ti (20,5 %) bruker over fire timer pr. dag på sosiale medier.

Storforbrukere av engelsk

Slice? Som rapporten påpeker: Vi bruker så mange engelske ord i norsk at vi ikke engang tenker på det.

Undersøkelsen avdekket også tankevekkende tall for når tenåringene foretrekker norsk og når de foretrekker engelsk. Når de leser (f. eks. bøker, aviser, nettaviser) foretrekker 61,5 % norsk (35,6 % engelsk), mens over 9 av 10 (92,9 %) foretrekker å se filmer og TV-serier på engelsk. Bare 5,3 % svarte at de likte norsk best på dette området. Dette handler vel saktens ikke bare om språk, men om innholdet i underholdningstilbudet på de respektive språkene?

Ut fra det faktum at sosiale medier og strømmetjenester blir mer og mer vanlige blant ungdom, påpeker rapporten at denne utviklingen vil styrke tendensen med at engelsk fortrenger norsk.

Tallmaterialet er for stort til å gjengis i denne artikkelen, men hele rapporten med diagrammer og det hele kan leses her: Norsk holder «basically» på å dø ut.

De unge forskerne undersøkte også elevenes språkkunnskaper og så på sammenhenger mellom dette og holdninger til norsk skriftspråk. Dette er noen av konklusjonene:

• Det kan tyde på at dersom man er flinkere i norsk, blir det viktigere å verne om det norske skriftspråket.
• Det kan se ut til at elever med bedre engelskkunnskaper enn norskkunnskaper bruker strømmetjenester oftere.
• Resultatene kan gi tegn på at elever med gode engelskkunnskaper bruker sosiale medier oftere.
• Vår forskning indikerer at gutter har bedre engelskkunnskaper enn jenter.
• Dataene våre kan tyde på at elever som går studieretningen «studiespesialisering» tenderer til å ha bedre engelskkunnskaper enn elever som går studieretningen «musikk, dans og drama».

Lavmål for målform

Den tydeligste konklusjonen gjaldt nynorsken:

• Resultatene våre kan tyde på at vi i fremtiden ikke kommer til å ha nynorsk som skriftspråk.

Som en av tre finalister ble Norsk holder «basically» på å dø ut hedret med førsteplassen i Holbergprisen i skolen, skolenes forskningskonkurranse, under en seremoni på Bergen Katedralskole onsdag 6. juni. De to andre finaleprosjektene er fra Eikeli videregående skole i Bærum (3. plass) og Elvebakken videregående skole i Oslo (2. plass). De tar henholdsvis for seg diskriminering i arbeidslivet og spørsmålet «Regjeringskvartalet – åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende?».

Prisene ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og årets holbergprisvinner Cass Sunstein. Les mer om årets tildeling av Holbergprisen i skolen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]