Endelig er det Det Norske Akademis ordbok lansert. Onsdag 24. januar fikk Norge et nytt stort, digitalt ordbokverk, gratis tilgjengelig for alle på naob. no. Her presenterer Akademiets preses Nils Heyerdahl det nye verket.
– NAOB er en nettordbok for vår tid og skal bli kontinuerlig oppdatert, sier Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. NAOB er nå landets største ordboksverk for riksmål/bokmål og bygger på Norsk Riksmålsordbok. (Foto: Stig Michaelsen)
Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er finansiert av Kulturdepartementet (80 %) og en rekke allmennyttige stiftelser (20 %), og har vært under arbeid i rundt 20 år. Ordboken dekker det skriftspråk som flertallet i landet bruker: bokmål/ riksmål, og er komplett fra A til Å. Fra før har vi Norsk Ordbok som dekker nynorsk og dialekter. Den er utgitt i 12 bind, men mangler dessverre i sin nettversjon ordene fra A til H.
SOM NETTORDBOK har NAOB noen klare fordeler: Den er raskt og fritt tilgjengelig via mobiltelefon, PC eller nettbrett. Den er ikke avsluttet og låst, men kan stadig forsynes med nye ord og uttrykk, samt korreksjoner og tilleggsopplysninger. Og den har ingen plassproblemer! Du slipper å bruke tid på å bla deg frem til ord som det henvises til. Henvisningene er lenket, og et museklikk bringer deg dit du ønsker.
Prøv den nye nettordboken her: naob.no
NAOB gir tilgang på over 200 000 oppslagsord og mer enn 300 000 sitater som viser hvordan ord og uttrykk har vært brukt i norsk skjønnlitteratur fra Wergeland til dagens forfattere, samt i sakprosa fra aviser, tidsskrifter etc. Her oppgis faste uttrykk og mange nyord – en god del innsendt som forslag fra publikum. Det opplyses om ordklasse, bøyning, uttale og etymologi.
Et tegn på at språkstriden er over
AT EN ordbok knyttet til riksmålsorganet Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har fått offisiell status, må kunne tas som et klart tegn på at etterkrigstidens bitre språkstrid er over. Samnorskpolitikken er skrinlagt og noen viktige rettskrivningsreformer har langt på vei normalisert språksituasjonen i landet. Det begynte med Vogt-komitéen, også kalt «språkfredskomitéen», allerede i 1966 fastslo at det var svært uheldige at ord og former som har tradisjon i skriftspråket og er levende i litteratur og tale, utelukkes fra den offisielle rettskrivning.
Det tok tid før denne innsikten fikk konsekvenser, men i 1981 og i 2005 ble mange «forbudte» riksmålsformer gjeninnsatt i bokmålsrettskrivningen. En arv etter samnorskperioden er at bokmålet fortsatt har en mengde av valgfrie former. Du kan skrive et «radikalt» bokmål som har viktige trekk felles med nynorsk, og du kan skrive et «moderat» bokmål, som avviker ubetydelig fra tradisjonelt riksmål. NAOB bruker moderat bokmål som redaksjonsspråk, men er ikke en rettskrivningsordbok, og den dokumenterer også en del radikale former som er blitt vanlige. Du finner dem dels som egne oppslagsord, dels i litteratursitater. Slik dekker NAOBs sitatverk bokmålet i hele sin bredde.
Vedlikeholdet må sikres
JELØYA-PLATTFORMEN SIER at regjeringen vil «jobbe videre med digitalisering av de store ordbokprosjektene». Jeg håper at det betyr at Norsk Ordbok kan bli fullført på nett, og at både dette verk og NAOB får midler til nødvendig vedlikehold og oppjustering i årene fremover. Da vil landet være utstyrt med to fremragende, moderne og lett anvendelige hjelpemidler til språkkunnskap og språkrøkt, nyttig for alle, hva enten de er oppvokst med norsk som morsmål eller de har annen bakgrunn og skal lære norsk i den ene eller andre varianten.
Er du opptatt av å ta godt vare på språket vårt? Bli medlem i Riksmålsforbundet!