Den kommende nettordboken for riksmål/moderat bokmål blir så oppdatert at den får sitater fra Pondus og tusenvis av nyord. Og den blir gratis!
Atten filologer arbeider iherdig i Nydalen i Oslo for at bokmål/riksmål endelig skal få en fyldig, brukervennlig og oppdatert nettordbok innen to og et halvt år. Og best av alt: Takket være en ambisiøs finanseringsplan blir den gratis for alle! Vi har vært på besøk i NAOB-redaksjonen hos Kunnskapsforlaget og snakket med blant andre prosjektleder Petter Henriksen og ordbokredaktør Carina Nilstun.
NAOB, eller Det Norske Akademis Store Ordbok, blir i første omgang publisert på nett. Det skjer i 2017. Et prydverk i tolv bokbind kan også bli aktuelt, etter den digitale publiseringen. Det enorme digitale verket vil være tilgjengelig for alle takket være omfattende støtte. – Dette er et gigantisk løft for norsk språk, et spleiselag mellom staten og private bidragsytere, sier Petter Henriksen.
Hva er Det Norske Akademis Store Ordbok?
NAOB er et nasjonalt ordboksverk for bokmål, offisielt omtalt første gang i stortingsmeldingen fra 1999/2000 hvor Kulturdepartementet satte seg som mål at Norge skulle få nasjonale ordbøker for bokmål og nynorsk i 2014. NAOB er en total revidering og modernisering av Norsk Riksmålsordbok, vårt hittil største ordboksverk for riksmål/bokmål med 200.000 oppslagsord.
NAOBs redaksjonsspråk er moderat bokmål. Departementets støtte forutsetter at ordbokens norm ligger innenfor offisielt bokmål. Etter bokmålets siste utvidelse er det ytterst få ord som skiller riksmålet fra det moderate bokmålet, så ordbokens norm er så å si sammenfallende med riksmålsnormen. NAOB tar mål av seg til å formidle den rettskrivning som hovedtyngden av norskbrukere føler seg hjemme i når de uttrykker seg skriftlig i formelle sammenhenger.
En annen forutsetning for statens engasjement har vært den såkalte BRO-avtalen, inngått i 2011 mellom de to miljøene som lenge knivet om oppdraget med å lage en nasjonal ordbok for bokmål: det normativt mer radikale Universitetet i Oslo og det normativt mer konservative Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Avtalen går blant annet ut på at fremtidens nasjonale ordboksverk for bokmål baseres på NAOB, samt på språksamlingsmateriale (korpus) fra Universitetet i Oslo. Riktignok har Universitets beslutning nylig om ikke lenger å drive med leksikografi og språksamlinger, vanskeliggjort deres videre BRO-deltagelse, men NAOB søker ufortrødent korpussamarbeid hos andre kompetente parter.
Stortingets mål var å publisere ordboken til grunnlovsjubileet i 2014, men Kulturdepartementets tilskudd strakk ikke til. Tilskuddet er nå økt markant, for å muliggjøre publisering i 2017. Viktig finansiering kommer også fra private: Bergesens Almennyttige Stiftelse, Eckbos Legat, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Schibsted og Thorleif Dahls kulturbibliotek.
Hvordan skiller NAOB seg fra andre ordbøker?
NAOB er en pendant til de store nasjonale ordbøkene i våre naboland: Svenska Akademiens ordbok er en enorm, historisk ordbok over svensk, påbegynt på slutten av 1800-tallet og ennå ikke fullført; per i dag er det utkommet 36 bind, som dekker alfabetet frem til ordet Utsudda. Ordbog over det danske sprog dekker dansk i perioden 1700–1950, og utgjør 33 bind. Dansk har også en mer kortfattet nasjonalordbok for moderne dansk, Den danske ordbog, på seks bind.
NAOB er svært mye større enn de andre ettspråklige norskordbøkene, som alle bare er på ett bind. Norsk ordbok (forfatter Tor Guttu, Kunnskapsforlaget) inneholder ca. 81.000 artikler, holdes løpende oppdatert, og er tilgjengelig digitalt på ordnett.no. Bokmålsordboka (utviklet ved Universitetet i Oslo) inneholder ca. 65.000 artikler, og er gratis tilgjengelig på nettet, men har blitt oppdatert bare i beskjeden grad i de senere årene. Den store norske bokmålsordboka (forfatter Per-Erik Kirkeby, Kagge Forlag) inneholder 105.000 artikler, og er ikke tilgjengelig digitalt.
Et særtrekk ved NAOB er de litterære sitatene, som publikum vil kjenne fra forgjengeren Norsk riksmålsordbok. Den er «en kulturell skattkiste», som Petter Henriksen uttrykker det. Redaksjonen jobber på spreng for å oppdatere sitatbasen med samtidens forfattere, også innen populærlitteratur, kan ordbokredaktør Carina Nilstun opplyse om.
– Ett eksempel på dette er sitater fra tegneserien Pondus, sier Nilstun.
I den underholdende spalten Ord fra kjelleren på naob.no ber redaksjonen om publikums hjelp med å finne sitater med vanskelig forståelige ord brukt i krimlitteraturen fra første del av 1900-tallet.
Nyord engasjerer publikum
NAOB-redaksjonen jobber mye med å samle inn nyord, også her ber de publikum om hjelp. Nilstun er én av tre redaktører i NAOBs nyordgruppe. I jubileumsåret 2014 hadde redaksjonen et vellykket samarbeid med NRK Nitimen om å samle inn «2014 nyord i 2014», anført av Helene Uri i et ukentlig innslag. NAOBs og Nitimens nyordaksjon resulterte i over 2050 nyord til ordboken.
Relaterte artikler: Nyordjegerne hedret, Radiosuksess for nyord
– Selv om 2014-kampanjen nå er over, ber vi publikum om å fortsette å sende inn nyord, sier Nilstun.
Uttaleregler og fremmedord
NAOB oppgir også uttale. Vi spør Henriksen om han tror behovet for dette er stort.
– Behovet er der. Men mange norske ordbøker kvier seg for å diktere hvordan ord skal uttales, ettersom uttale er såpass individuelt i norsk. For Kunnskapsforlaget og Akademiet er det helt naturlig å angi en standarduttale, sier Henriksen. Dette er til god hjelp for de mange norskbrukerne som ikke har norsk som morsmål.
Norske ordbøker er tradisjonelt også tilbakeholdne med å ta inn fremmedord og vanskelig forståelige ord, redaksjonene legger heller innsats i uttømmende artikler om språkets vanligste ord. NAOB har ikke slike hemninger. Et ord som ortoreksi (sykelig opptatthet av å spise sunt) vil man finne i NAOB, men ikke i mange andre ettspråklige norskordbøker.
Det er nok dessverre også tilfellet for Norge at ettspråklige ordbøker ikke brukes så aktivt i morsmålsundervisningen som i andre land.
Vi håper at publiseringen av NAOB med tiden kan endre dette.
(Foto: Stig Michaelsen)