Departementet har talt: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark må bruke nynorsk, enda det store flertallet av innbyggere bruker bokmål.
Målloven er udemokratisk og mer og mer i utakt med tiden, og den bør snarest endres, skriver Trond Vernegg.
Hvordan er det mulig? Dette bakvendtland-vedtaket skyldes målloven. Den fastsetter målformen ut fra antall kommuner, ikke antallet brukere i et område. Åtte nynorskkommuner i Telemark danner et flertall og bestemmer da Fylkesmannens målform. Det spiller ingen rolle at rundt 250 000 innbyggere i de folkerike vestfoldkommunene bruker bokmål. Målloven lar de åtte nynorskkommunene med 22 000 innbyggere bestemme.
Absurd situasjon
Riksmålsforbundet har lenge påpekt misforhold som målloven fra 1980 fører til, og språkutviklingen har gjort loven mer og mer i utakt med tiden. Vi forstår godt fylkesmann Per Arne Olsen når han sier at «loven forholder seg til kommuner og ikke til mennesker som snakker og skriver språk.» Noregs Mållags leder Magne Aasbrenn mener det er absurd at statens mann i Vestfold og Telemark ber om å få slippe statens egen lov. Nei, det som er absurd, er slike utslag av målloven som vi ser her. Det er loven det er noe galt med, ikke fylkesmannens reaksjon.
Også på Vestlandet har vi sett lignende. Folkerike kommuner med stort flertall er blitt overkjørt av nynorskkommuner. For eksempel teller en liten kommune som Modalen med sine 400 innbyggere like mye som Bergen med sine nesten 300 00 innbyggere. Siden Bergen forøvrig har erklært seg språklig nøytral, teller ikke bergenserne med i fastsettelsen av regionens flertallsmålform. Dermed må politiet i bokmålsbyen Bergen twitre på nynorsk. De bryter loven om de twitrer på bokmål, uansett hvor mye det haster å få ut en viktig melding.
Sunn demokratisk reaksjon
Når folk i Vestfold og Telemark reagerer på at nynorsk blir tvunget igjennom mot folkeviljen, er det en sunn demokratisk ryggmargsrefleks. Ingen ville ha godtatt mållovens flertallsutregning ved noe annet valg. Vi skal ikke gjøre det når det gjelder språket vårt heller.
Riksmålsforbundet respekterer nynorsken, men er mot språktvang. Dagens mållov skaper språkstrid og unødvendig uvilje mot nynorsk blant bokmålsfolk. Loven er udemokratisk og foreldet, og den bør snarest endres.
Støtt Riksmålsforbundets språkarbeid. Bli medlem!